Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Gjedrems stimulans

Den gode nyheten er at renta går ned. Den dårlige er at den gjør det fordi økonomien er på felgen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

MED HALVANNEN

million i gjeld fryder jeg meg over hvert prosentpoeng renta går ned. Siden jul har Norges Bank satt ned styringsrenta med tre prosentpoeng. For meg betyr det i teorien, dersom mine banker gjør det jeg forventer av dem, at jeg på årsbasis får 45000 kroner mindre i renteutgifter. Det betyr på den annen side at jeg må betale mer i skatt. Og årsakene til denne snevert betraktede rentekuttglede er at økonomi i Norge og internasjonalt går dårlig, at arbeidsledigheten forventes å stige, og at den boligformuen jeg måtte ha er mindre verdt enn den var før renta begynte å gå ned. Og i den grad jeg ønsker lysere tider for økonomien, vil formodentlig prisen for min del bli høyere rente igjen. Hvis jeg ikke binder den nå. Men da går jeg kanskje glipp av neste rentenedsettelse. Og dessuten blir livet et spenningsmoment fattigere.

DET ER IKKE

lett å forholde seg til de økonomiske værvarslene om dagen. For to og en halv uke siden leste jeg i Dagens Næringsliv at det nå var like ille som på 80-tallet, at økonomien var på felgen og boligboblen snart kan briste, altså for alvor. I Finansavisen samme dag uttrykker sjeføkonom Øystein Dørum i DnB Markets likevel et visst håp om mulige lyspunkter i tilværelsen. Søndag skrev Dagens Næringslivs tidligere sjefredaktør, nå TV2-sjef, Kåre Valebrokk, i Aftenposten på side 8 at han tror på lysere tider til høsten, mens han på side 13 i samme avis er omtalt som boliginvestor i Bergen. Da tenker jeg at hans profesjonelle vurdering kanskje er påvirket av et visst håp. Og dagen etter skriver New York Times' spaltist Paul Krugman i Aftenposten at den oppgangen vi til nå har sett på verdens børser er en boble som kommer til å sprekke. Fordi han ikke kan se at det har skjedd noe virkelig nytt i verdensøkonomien som skulle forklare markedets hopp. Men Goldman Sachs oppjusterer likevel vekstprognosene for amerikansk økonomi. Teknologiske Bedrifters Landsforening mener kanskje den verste sjauen er over for norsk industri, nå som krona har svekket seg. Og eiendomsmeklerne varsler ideligen om forventet økning i boligprisene, slik de alltid gjør, og har interesse av å gjøre.

SLIK HAR DET

fortsatt. Økonomien, og beretningene om den, er som været i juli. Et øyeblikks sol og sterk hete avløses av et plutselig og uventet regnskyll. Så hvorfor skulle jeg tro mer på den knirkende siddisen av en sentralbanksjef nå enn før? sHan som har fått pryl i spaltene for å ha tatt feil, da han skulle hatt rett. I går sto jeg utenfor Norges Bank klokka 13.59 sammen med alle de unge finansjournalistene som er online med hjemmeredaksjonen på sine mobiltelefoner, og ventet på at dørene skulle åpne. Sammen veltet vi inn, grep pressemeldingen og ropte til hver vår nettredaksjon: «Renta kuttes med ett prosentpoeng, og bla-bla-bla», som betyr at renta sannsynligvis skal enda mer ned til høsten.

EN VIKTIG ÅRSAK

til Svein Gjedrems kraftige rentestimulanser er at små stimulanser ikke lenger har den samme virkningen. Mens rentekutt i 1993, 97 og 99 ga rask impuls, har årets første rentekutt ikke fått det til å glimte i øynene verken hos husholdninger eller bedrifter. Det skyldes igjen at usikkerheten og pessimismen rår. Gjedrem selv solgte sitt hus nylig til en pris 30000 kroner under takst.

Krig, terrorfrykt og sars-epidemi har lagt en demper på vekstevnen internasjonalt. Vekstanslagene i verdens viktigste økonomier er blitt nedjustert og er så lave at det igjen opprettholder frykten for deflasjon, altså en situasjon hvor priser og lønninger synker. For ett år siden var norsk økonomi preget av optimisme. Nå er vi inne i en nedgangskonjunktur. Det er den Gjedrem vil dempe virkningen av med sitt prosentkutt og delvis løfte om mer. Jeg merker det straks. Allerede på vei tilbake fra Norges Bank til redaksjonen kjente jeg solvarmen. Sammen med en beregnet årsvirkning på 15000 kroner lavere renteutgifter i forhold til to timer før, kjenner jeg betingede reflekser som utløser en nesten umiddelbar handling. Jeg rekker en livgivende halvliter på Frognerparken kafé, og stimulerer slik restaurantbransjen. Før neste regnskyll.