Gjemsel på loftet

Arbeiderpartiet sturer i rollen som opposisjonsparti. Tidligere statsråder har uten entusiasme tatt fatt på oppgaven som komitéleder eller fraksjonsleder i Stortingets fagkomiteer. Ute i partiorganisasjonen venter lagsledere og ordførere på at noe skal skje. Denne uka kom Thorbjørn Jagland med sitt grep: Arbeiderbevegelsens utredningssekretariat.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Under ledelse av tidligere statssekretær Siri Bjerke skal det etableres et tenkeloft på Youngstorget. I seks grupper skal forskere og fagfolk utrede spørsmål som vil stå sentralt på den politiske dagsordenen fram mot stortingsvalget i 2001. Blant andre fredsmekler Terje Rød-Larsen og tidligere forskningsleder ved FAFO Kåre Hagen skal ftre partiet med analyser og beslutningsgrunnlag.

  • Arbeiderpartiet har tradisjon for å bruke akademikere og andre eksperter med sympati for partiet i sin tjeneste. Slik sett var statsminister Thorbjørn Jaglands grasrotsamråd som supplement til partiorganisasjonen snarere et avvik fra måten Arbeiderpartiet tradisjonelt har utformet ny politikk på. Ethvert parti med ambisjoner om makt og innflytelse gjør lurt i å knytte til seg eksperter. Høyre skal gjøre det samme i sitt forsøk på å gjenreise partiet. I dagens samfunn nytter det ikke å utforme partistandpunkter utelukkende på basis av et ideologisk grunnsyn. Ideologien må pares med konkrete analyser og standpunktene begrunnes med fakta, ellers får ikke standpunktene troverdighet overfor en opplyst velgermasse og kritiske medier.
  • Slik sett er det et lurt trekk Thorbjørn Jagland gjør når han fyller tomrommet etter departementenes utredere med «Arbeiderbevegelsens utredningssekretariat». Mange forskerspirer med medlemsbok fra Sosialdemokratisk studentlag står trolig klar til å bidra, i håp om en posisjon om Arbeiderpartiet igjen overtar regjeringsapparatet. Men Siri Bjerkes tenkeloft kan ikke vise veien tilbake dit.
  • For det var så visst ikke mangel på utredninger og analyser som brakte Thorbjørn Jaglands regjering ut av statsrådskontorene, selv om statsministeren selv ikke alltid var like stø på fakta. Det er bare et drøyt år siden Arbeiderpartiet vedtok sitt program og mindre enn et år siden Jaglands regjering la fram sitt langtidsprogram, begrunnet med et 316 siders fakta- og analysebilag. Det norske samfunnet endrer seg ikke like raskt som kursene på asiatiske børser.
  • På de spørsmålene Thorbjørn Jagland har bedt Siri Bjerke å prioritere på tenkeloftet, har partiet og hans tidligere statsråder nylig avsluttet sine analyser og tatt sitt standpunkt. Tror Jagland at Sylvia Brustad bedre vil kunne argumentere mot kontantstøtten med Kåre Hagens faktagrunnlag enn med Barne- og familiedepartementet i ryggen? At Hill-Marta Solberg får argumenter for ikke å øke minstepensjonene som går lettere hjem hos velgerne enn de som sto i den velferdsmelding og den handlingsplan for eldreomsorg hun la fram som sosialminister? Eller at noen forsker kan hoste opp bedre forslag til helsereformer enn de Gudmund Hernes har etterlatt seg etter to år som helseminister?
  • For å finne veien tilbake til makta må Arbeiderpartiet diskutere andre ting enn de innspill som måtte komme fra gruppene på tenkeloftet. Når velgerne svikter Arbeiderpartiet, er det snarere fordi de opplever at partiet drukner dem i nøkterne fakta og kjølige analyser. At partiet ikke lenger står for varme, solidaritet og rettferdighet, men for et administrator- og bokholdersyn. Mens mellompartiene skal ifølge sin regjeringserklæring arbeide for å minske de økonomiske forskjellene blant folk, åpne Norge for flere flyktinger, sette verdispørsmål på dagsorden og skape gode mellommenneskelige fellesskap. Det kan synes som om Arbeiderpartiet, mens partiet har vært opptatt av å stjele Høyres klær, har latt mellompartiene stjele sine.
  • Arbeiderpartiet har tradisjon for å søke makt. Det vil ganske sikkert ikke vare lenge før det rykker i partikroppen. Da vil Youngstorgets nye tenkeloft være til liten hjelp. Viktigere for partiet vil det være å drøfte hvordan det skal forholde seg til et politisk landskap der Arbeiderpartiet er et mindretallsparti, der forskjellene mellom partiene er mindre enn før, der andre partier deler Arbeiderpartiets ideologiske tankegods og klarer å formidle dette på en bedre måte.