Gjemte millioner i diplomatkofferter

Både norske diplomater og representanter for norske bistandsorganisasjoner har i all hemmelighet fraktet millionbeløp i kontanter over grensen til Jugoslavia.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dette bekrefter flere sentralt plasserte kilder med inngående kjennskap til operasjonene overfor Dagbladet. Kildene bekrefter uavhengig av hverandre at penger ble transportert over grensene både før, under og etter NATOs luftkrig mot Jugoslavia våren 1999.

En høytstående og meget sentral embetsmann i Utenriksdepartementet sier at norske diplomater i løpet av det siste året personlig har tatt med tyske mark i kofferter over grensen til Jugoslavia.

To faser

- Hjelpen til Jugoslavia falt i to atskilte faser. Først det arbeidet tidligere utenriksminister Knut Vollebæk og statssekretær Wegger Chr. Strømmen satte i gang i forhold til Montenegro. Deretter det arbeidet Norges representant i Beograd, Sverre Bergh Johansen, gjorde i forhold til opposisjonen i Serbia da han kom til landet etter krigen, sier en kilde.

Dette betyr at både regjeringen Bondevik og regjeringen Stoltenberg har tatt meget utradisjonelle metoder i bruk for å bidra til å styrte Milosevic-regimet. De samme metodene ble brukt før apartheidregimet i Sør-Afrika falt.

Dagbladet vet at både Vollebæk og nåværende utenriksminister Thorbjørn Jagland ga sine medarbeidere nærmest «carte blanche» til å gjøre det som var nødvendig for å få fram humanitær hjelp og støtte til opposisjonen.

En av de sentrale spillerne bak president Vojislav Kostunicas vei mot makten - opposisjonslederen Zoran Djindjic - sier til Dagbladet at den norske hjelpen var svært viktig for å samle den serbiske opposisjonen og å vinne valget i oktober. I sommer delte den norske ambassaden ut 1000 stipendier på 1000 tyske mark (ca. 4,2 millioner norske kroner) til serbiske studenter. Dette var blant de pengene som ble brakt inn i Jugoslavia i norske diplomatkofferter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ambassaden i Beograd fikk betydelige beløp inn i landet på denne måten. Zoran Djindjic sier at både denne hjelpen og støtten til opposisjonen og uavhengige medier, var svært sensitiv i forhold til Milosevic-regimet. Djindjic forteller at han før stipendiene skulle deles ut, trakk Bergh Johansen til side: «Sverre, er du klar over at dette egentlig er ulovlig?» Bergh Johansen svarte: «OK, men vi tar ansvaret for det vi gjør.»

- Var dette arbeidet risikofylt?

- Det var en risiko, ja, svarer Djindjic. Bergh Johansen vil ikke kommentere verken spørsmålet om han selv fraktet penger til Jugoslavia, eller hvordan pengeoverføringene var organisert. Men han presiserer at det var et viktig ledd i strategien at den norske hjelpen skjedde mest mulig i åpenhet. En annen kilde i UD sier at en representant for Milosevic-regimet allerede i fjor høst fikk klar beskjed om at det ikke kom på tale å overføre norsk hjelp gjennom de normale bankforbindelsene.

Grunnen var at 30 prosent av beløpene ville bli borte med de offisielle vekslingskursene. Dessuten var risikoen stor for at pengene ville forsvinne på veien.

Diskuterte utvisning

Jugoslavisk UD diskuterte flere ganger å utvise Bergh Johansen. I FN i New York framstilte Milosevic-regimet den norske diplomaten som en sikkerhetsrisiko på linje med USAs flåtenærvær i Adriaterhavet. Men belastningen ved en utvisning ville blitt for stor. Særlig satte de norske stipendiene, som fikk stor offentlig oppmerksomhet, myndighetene i en kattepine. Hvordan kunne de forsvare å nekte landets mest begavede studenter en kjærkommen støtte fra utlandet?

Djindjic sier: - For oss var det viktig å vise befolkningen at vi hadde venner i resten av verden.

VARMT HÅNDTRYKK: En av de sentrale spillerne bak president Vojislav Kostunicas vei mot makten - opposisjonslederen Zoran Djindjic - sier at den norske hjelpen var svært viktig for å samle den serbiske opposisjonen og å vinne valget i oktober. Her håndhilser Djindjic på utenriksminister Thorbjørn Jagland på Ap's landsmøte på torsdag.