Gjengkrigen flyttes hit: - Krevende

Gjengene krangler på innsida av murene. Fengselsansatte varsler om for dårlige verktøy til å håndtere situasjonen.

SLÅR ALARM: Farukh Qureshi i Oslo fengsel slår alarm etter voldsepisode mellom gjenger. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
SLÅR ALARM: Farukh Qureshi i Oslo fengsel slår alarm etter voldsepisode mellom gjenger. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer
Publisert

Dagbladet kunne fredag avsløre at Young Bloods-lederen og et rivaliserende gjengmedlem gikk løs på hverandre i besøksavdelingen i Oslo fengsel.

Leder for Oslo fengselsfunksjonærenes forening og bystyrerepresentant for Oslo Arbeiderparti, Farukh Qureshi, er bekymret over at gjeng-konfliktene flyttes inn bak murene, og etterlyser tiltak.

- Det kommer folk inn i fengsel uten at vi vet om bakgrunnen deres. Vi trenger bedre kunnskap og ressurser for å jobbe proaktivt opp mot gjengene, sier han.

Qureshi mener fengselet i større grad bør være en arena for endring, der det settes inn konkrete tiltak for å hjelpe folk ut av disse miljøene.

- Vi har ikke nok kunnskap om gjengproblematikk og den dynamikken som er i disse grupperingene.

- Bagateller ligger bak

Qureshi bor og er politiker i bydel Søndre Nordstrand. Bydelen som blant annet har huset Holmlia-gjengen Young Bloods. Her ser han unge gutter åpenlyst bruke og omsette narkotika. Samtidig anser politiet gjengen Young Bloods som oppløst etter at lederen (29) ble fengslet.

- Vi må få slutt på kriminaliteten og unngå at flere ungdommer faller inn her. Fokuset for å få løst konfliktene har vært fraværende. Man løser ikke problemene som er på gata, uten å løse konfliktene. Det er bagateller som ligger bak alvorlige hendelser. Konfliktene handler ikke bare om territorium, men de skaper kunstige skiller i bydelene og byen, sier Qureshi.

Avisa Oslo har tidligere beskrevet en hendelse fra Veitvet i oktober i fjor. Fire tenåringer gikk løs på en 18-åring, der to av dem knivstakk gutten. Det ble forklart i retten at konflikten mellom dem var at han hadde «blikket» noen.

- Det er to spor i dette. Det ene er den åpenlyse narkotikakriminaliteten. Så har man parallelt det som går på konflikter. Begge deler er alvorlig, men det sistnevnte bekymrer meg mest akkurat nå. At man er en indirekte del av en gruppering, og at dét er nok til at man ender opp i håndgemeng og potensielt i alvorlige voldshendelser.

Omfanget har økt

Han viser til at mange tar til orde for strengere straffer. Det mener han ikke løser problemet. Qureshi tror løsningen ligger i å bedre tilrettelegge fengselstilbudet, og da trengs bedre kunnskap om gjengene.

- Å jobbe opp mot disse gruppene er krevende. Fra de yngre som kommer inn er det lavere terskel for trusler. De har et behov for å markere seg når de kommer til oss i fengsel. Omfanget av de fra ulike miljøer har økt, og gjør det krevende for oss. Oppgavene monner ikke med ressursene.

Qureshi forklarer at det er viktig å ha tid til å snakke med de innsatte. Å bygge relasjoner. Tillit er viktig for å kunne hjelpe dem. Det kommer ved at man bruker tid sammen.

- Med ressurssituasjonen slik den er nå og manglende forståelse fra politisk ledelse, drukner dette. Det går på bekostning av samfunnsoppdraget. Det må både politisk ledelse og direktoratet ta innover seg.

Han viser til at politiet sier at de opplever miljøene som hardere enn tidligere.

- Som et fengsel i hovedstaden, gjør vi det samme. Ideelt sett skulle vi hatt to-tre dedikerte ansatte som jobbet proaktiv med dette på heltid. Som bygger relasjon, ser på muligheter for å løse konflikter og mekler mellom grupper, i samarbeid med politiet. Men det framstår som en utopi når det mangler penger til normal drift.

- Flytter problemet

Politiet ble i 2018 bevilget 30 millioner kroner for å øke tilstedeværelsen i Oslo sør. Dette førte til at de fikk tatt flere av hovedpersonene bak gjengene. Samtidig har ikke økonomien økt i fengslene, som nå skal håndtere de samme personene.

- Problemet flyttes inn i fengsel, uten at kriminalomsorgen har verken ressurser eller kunnskap til å håndtere det, sier Qureshi.

På den måten fortsetter gjengkrigen på innsida av murene.

- Når det smeller i et fengsel, er det ansatte som skal gå inn og avbryte situasjonen.

FORSKANSET: Flere innsatte barrikaderte seg i Sem fengsel i Tønsberg, etter misnøye med matutvalget, ifølge fengselslederen. Foto/video: Fredrik Wiig / Peder Gjersøe Vis mer

Derfor mener Qureshi at det beste hadde vært om man kunne avverge at situasjonen i det hele tatt oppsto, og etterlyser derfor nå at kriminalomsorgen øker fokuset og politisk ledelse gir dem ressursene, samt et bedre samarbeid mellom politi og kriminalomsorg.

- Skal man få gjort noe med dette, er det først og fremst å sette inn tiltak for å få løst konfliktene på de ulike nivåene. Dette er miljøer med indre og ytre press. Det er komplekst. Noen må ta initiativ for å skape fred. Det sporet mangler i debatten om miljøene, mener han.

Qureshi mener at politiet må ta en sentral rolle for å løse konfliktene, både på utsida og innsida av muren og at kriminalomsorgen må involveres i det arbeidet. De må identifisere tillitspersoner i miljøet og bygge tillit til dem. Han viser til at disse skal ut av fengsel en dag, og da er spørsmålet hva man har gjort i mellomtida, slik at dette ikke blir en evig runddans.

- Frykter hevn

Han forteller at mange innsatte som kommer tilbake til fengsel etter en løslatelse sier at det var vanskelig å skape et liv i samfunnet etterpå. Uten jobb og fast bosted er det lett å falle tilbake til gamle uvaner, og særlig hvis man ikke har løst konfliktene.

- Jeg har også hørt mange si at de vil ut av kriminaliteten, men de sier at det ikke er så lett. Det handler om at man frykter hevn og at det kan tolkes som et svakhetstegn. Dette er komplisert og sammensatt.

Disse gjengangerne koster samfunnet mye penger. Derfor mener Qureshi også at folk må begynne å bry seg om hva som foregår innenfor murene.

- Det som skjer i fengsel, påvirker også samfunnet ute, sier han.

Ansatte i fengsel har tidligere slått alarm om økt bruk av vold og trusler innenfor murene, og at gjengkriminelle som er i konflikter med hverandre krever mye ressurser.

- Antall vold- og trusselhendelser, både mot ansatte og innsatte, øker. Grovheten i hendelsene er også verre, sier forbundsleder Tor Erik Larsen i Kriminalomsorgens Yrkesforbund til Dagbladet.

Han forklarer at det også er store mørketall, fordi det er tidkrevende for ansatte å rapportere alle hendelser. Det blir dermed nedprioritert i en hektisk hverdag.

Har ikke tall for i år

Dagbladet har etterspurt oversikt over antall rapporterte volds- og trusselhendelser i norske fengsler i 2020, men får opplyst av Kriminalomsorgsdirektoratet at de ikke går ut med tallene før i februar 2021.

- Budsjettsituasjonen i kriminalomsorgen er krevende. Det pågår nå diskusjoner om budsjettfordeling i regionene, og dette skal drøftes med tjenestemannsorganisasjonene før endelig tildeling er klar. Inntil da er det vanskelig å skulle si noe mer konkret, sier assisterende direktør Jan-Erik Sandlie i KDI.

Justisdepartementet ønsker ikke å kommentere saken.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer