Valget i Sverige:

Gjengkriminalitet: - Redde for å dø

Så langt i år har det vært 272 skyteepisoder i Sverige. Mens politikere i valgkampmodus kappes om å love de høyeste straffene, mener den svenske journalisten og forfatteren Diamant Salihu at Sverige har vært lammet av berøringsangst.

DYSTER REKORD: Det går mot rekord for Sverige i antall drepte av skytevåpen i 2022. Utviklingen har ført til at gjengkriminalitet og utenforskap er blitt et av valgets største temaer. Her fra en skyteepisode i Helsingborg i 2018. Foto: Johan Nilsson/TT / NTB
DYSTER REKORD: Det går mot rekord for Sverige i antall drepte av skytevåpen i 2022. Utviklingen har ført til at gjengkriminalitet og utenforskap er blitt et av valgets største temaer. Her fra en skyteepisode i Helsingborg i 2018. Foto: Johan Nilsson/TT / NTB Vis mer
Publisert

GOTLAND/OSLO (Dagbladet): - Vi har en ung generasjon som vokser opp i denne volden og som er oppriktig redde for å dø. Sånn kan vi ikke ha det. Vi må løse dette problemet.

Det sier journalist og forfatter Diamant Salihu til Dagbladet.

2022 ligger an til å bli det året med flest drap med skytevåpen i Sverige siden politiet startet med den årlige rapporteringen i 2016. 1. september hadde politiet registrert totalt 272 skyteepisoder så langt i år, viser en oversikt fra svensk politi.

Med dette bakteppet har gjengkriminaliteten og utenforskap blitt et av valgets aller største temaer.

- Vet ikke om jeg lever

- Dette er et problem som hittil først og fremst har rammet dem som bor i områder vi selv ikke bor i. Men det er for jævlig at det skal måtte være sånn at det er først når volden kommer nærmere der vi selv bor, at vi innser hvor alvorlig samfunnsproblem dette er, sier Salihu til Dagbladet.

Han er selv født i Kosovo, men vokste opp i Borlänge i Dalarna. De seinere åra har han fulgt gjengkriminaliteten tett, både gjennom dokumentarer for SVT og i boka «Til alle dør», som han ble kåret til den svenske journalistprisen Årets røst for i 2021.

FØLGER GJENGKRIMINALITET: Journalist og forfatter Diamant Salihu. Foto: Ingunn Dorholt / Dagbladet
FØLGER GJENGKRIMINALITET: Journalist og forfatter Diamant Salihu. Foto: Ingunn Dorholt / Dagbladet Vis mer

I hans siste dokumentar på SVT, «Våre barn dør», gir han blant annet et innblikk i livet til foreldre og barn som vokser opp i Stockholm-forstedene Rinkeby og Järva, noen av Sveriges mest beryktede områder for nettopp gjengkriminalitet.

- Barna i disse områdene vokser opp i en verden der vold, skyteepisoder, blomster på gata og begravelser og er blitt en del av hverdagen, sier Salihu.

- På spørsmålene mine om hvilke framtidsplaner barna har, svarer mange av disse tiåringene: «Jeg vet ikke, for jeg vet ikke om jeg lever». Og det som skremmer meg aller mest, er hvem som skal redde dem. For den neste generasjonen som vokser opp her, blir også rammet av denne volden. Volden blir normalt for dem.

Høyest i Europa

47 mennesker er drept av skytevåpen i Sverige hittil i år. Det er like mange som i hele toppåret 2020. Ingen andre land i Europa har like mange drap begått med skytevåpen, ifølge en rapport fra det svenske kriminalforebyggende rådet.

Den økende gjengvolden har fått Sverige til å bevege seg i retning av en stadig tøffere kriminalpolitikk.

Med bred støtte har regjeringen og Riksdagen skjerpet en rekke straffereaksjoner og gitt politiet nye verktøy i kampen mot gjengkriminalitet de siste åtte åra.

Men antallet dødelige skytinger går ikke ned.

Snarere tvert imot har det bredt seg til stadig nye områder og byer. I dag er det 61 problemområder som regnes som spesielt utsatt og hvor kriminelle gjenger herjer.

Etter søndagens valg ønsker nå flere partier å ta ytterligere skjerpende steg.

- Kan ramme overalt

I Stockholm og Göteborg ligger de utsatte områdene et godt stykke utenfor bykjernen. I byer som Borås og Malmö, ligger imidlertid de særlig utsatte områdene veldig sentralt i byen. Det gjør at gjengkriminaliteten kjennes tettere på folk flest, forklarer Salihu til Dagbladet.

Han reagerer på at det nærmest framstår som en overraskelse når gjengkriminaliteten brer seg til nye områder, og understreker at det kan ramme overalt dersom man ignorerer faretegnene.

- Det er klart det kan spre seg, sier Salihu til Dagbladet.

ADRIANA (12) DREPT: Her ble 12 år gamle Adriana skutt og drept da hun luftet hunden tidlig på morgenen utenfor en bensinstasjon i Botkyrka sør for Stockholm i 2020. Foto: Ali Lorestani /TT/AFP/NTB.
ADRIANA (12) DREPT: Her ble 12 år gamle Adriana skutt og drept da hun luftet hunden tidlig på morgenen utenfor en bensinstasjon i Botkyrka sør for Stockholm i 2020. Foto: Ali Lorestani /TT/AFP/NTB. Vis mer

- Politiet i Sverige beskriver selv Sverige som et nav for narkotikasmugling som i stor grad fortsetter inn i Norge, men også til Finland. Konsumentene finnes overalt, så da spiller det ingen rolle om hvor man bor. I områder med mye narkotika, er det mye penger. Dette utgjør et arbeidsmarked - en mulighet - for unge mennesker med få andre muligheter.

Berøringsangst

Et av de tydeligste tegnene på et område som er utsatt for gjengkriminalitet, er segregerte områder hvor mange lever isolert fra storsamfunnet. Det kjennetegnes ofte av mange unge menn med utenlandsk bakgrunn som har lave studieresultater og dermed få veivalg.

- Dette er områder med høy barnefattigdom, store ungdomsgjenger i sentrum og åpen dophandel. Det blir et normalbilde, sier Salihu og fortsetter:

- Men dette rekker man å se ganske lenge. Det burde man tørre å gjøre noe med uten å være redde for å stigmatisere et område, eller å bli stemplet som rasist. Vi kan ikke være der lenger når man ser unge mennesker dør og en ung generasjon vokser opp og er redde for å dø.

Han mener flere har påpekt faretegnene i nye områder, også politiet, uten at noe er blitt gjort for å stoppe utviklingen.

- Man har ikke reagert, men så blir man sjokkert over at denne utviklingen skjer. Men advarslene har altså vært der.

- Så du mener det har vært en berøringsangst?

- Ja, det vil jeg absolutt si. Jeg tror mange har stemplet dem som har sagt noe om faretegnene. De er blitt diskreditert og fått rasiststempel på seg. Det er farlig og har nok utsatt problemet, sier Salihu til Dagbladet.

Optimist

Til tross for at det går mot en ny, dyster rekord i antall drepte av skyteepisoder i år, har Salihu tro på at voldsspiralen kan snus.

Med de rette midlene.

- Ja, jeg er optimistisk på at vi kan få dette til å snu. Ingen kan benekte at dette er et problem lengre. Og det finnes områder hvor man har klart å få ned volden gjennom et forsterket samarbeid mellom ulike etater som sosialtjenesten, skole og politi.

Mens partiene i disse dager kappes om foreslå de høyeste straffene, påpeker han at det ikke har gitt en ønsket effekt.

- Noen kommer i fengsel, men da tar bare andre over og nye blir rekruttert. Men hevndød og maktkamper, det er et nasjonalt problem. Jeg håper politikerne kommer til å forstå dette og klarer å finne en enighet om hvordan dette kan løses, sier Salihu.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer