Gjennom marmortaket

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Forkortelsen for en del av kvinnekampen var i mange år «å bryte gjennom glasstaket». Da Californias Nancy Pelosi torsdag fikk overlevert den digre treklubba som tilhører «speaker» i Representantenes hus, jublet nesten alle de 435 representantene. Bare et par republikanere satt tause og stille. «Vi har brutt gjennom marmortaket», sa Pelosi og ble den første kvinne i denne stillingen som er nummer tre etter presidenten og visepresidenten. «Vi har ventet på dette i 200 år», føyde hun til.Pelosi selv har ikke bedrevet mye venting de siste åra. Etter at hun brøt forrige barriere og ble den første kvinnelige mindretallsleder for demokratene i 2001, har hun metodisk arbeidet for den maktovertakelsen som lyktes ved valget i november. Der ga velgerne demokratene et knapt flertall både i Representantenes hus og i Senatet. Valget innebar at republikanerne som har gitt president George W. Bush alt han har bedt om i seks år, måtte gi fra seg alle ledervervene i begge kamrene. I USA tar vinneren alt.Men torsdagens festpregete maktovertakelse var først og fremst Pelosis dag. Og et av spørsmålene som hennes nye posisjon selvsagt utløser, er om hun baner vei for en kvinnelig presidentkandidat i det demokratiske partiets nominasjonsprosess neste år, og deretter for USAs første kvinnelige president, president Clinton med fornavnet Hillary?En del av svaret vil avhenge av hvordan hun klarer den jobben hun nå har fått. Flertallet er knapt, og den republikanske strategien er allerede klar: Livet skal gjøres surest mulig for de demokratene som vant i sine valgkretser på et konservativt program. Slik skal Pelosi bremses dersom hun legger seg på en alt for liberal linje.Det rush av lovendringer som demokratene har forberedt til det de kaller sine første «hundre timer», tyder på en forsiktig linje. Lobbyreform, minstelønn og forskning på stamceller er viktige spørsmål for demokratene, men det var krigen i Irak ga dem valgseieren. Her er Pelosi langt mindre konfronterende, og høstet tverrpolitisk applaus for sitt krav om å «omgruppere våre styrker i Irak». Det handler om å ikke forspille sjansen til det neste, store gjennombruddet som går gjennom det taket som heter Det hvite hus.