Gjennombrudd for folkeretten

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Den faste, internasjonale straffedomstolen er etablert i Haag. De atten dommerne er utnevnt. Kanadiske Philippe Kirsch er utpekt til rettens formann. I april vil hovedanklageren være ansatt. 89 land har skrevet under traktaten som hjemler domstolen. Dette er en viktig milepæl på den lange, vanskelige veien mot en mer sivilisert verden der konflikter kan løses ved forhandlinger, voldgift og domstoler etter et internasjonalt, akseptert lovverk.
  • Forløperen for denne domstolen var de allierte seierherrenes retterganger mot nazilederne i Nürnberg og mot Japans militære og politiske ledere i Tokyo etter den andre verdenskrigen. Seinere har FNs sikkerhetsråd nedsatt tribunaler etter folkemordet i Rwanda og etter krigene i Bosnia og Jugoslavia. Den en gang så mektige Slobodan Milosevic står der for retten og forsvarer seg mot en tiltale om forbrytelser mot menneskeheten. Den permanente straffedomstolen i Haag skal avløse spesialdomstolene, erstatter seierherrenes domstoler, og trer inn der hjemlandets eget rettsvesen ikke strafferettslig forfølger mistenkte for forbrytelser mot menneskeheten.
  • President Bill Clinton undertegnet traktaten om straffedomstolen for å kunne påvirke det videre arbeidet med regelverket for domstolen. De andre traktatlandene kom USA i møte, men president George Bush gikk likevel til det historiske skritt å trekke tilbake USAs underskrift. Stormaktene Russland og Kina har også reservasjoner i forhold til domstolen. I Russlands tilfelle er årsaken de overgrep og brudd på folkeretten som landets styrker begår i Tsjetsjenia.
  • En av hensiktene med domstolen er å forebygge overgrep og brudd på folkeretten i konflikter mellom mennesker og stater. På sitt vis demonstrerer USAs og de andre stormaktenes holdning at domstolen virker etter sin hensikt, allerede før den har behandlet sin første sak. Med tida vil belastningen ved å befinne seg utenfor et sivilisatorisk gjennombrudd i verdenssamfunnet bli så tyngende at dagens motstandere velger å slutte seg til domstolen. Det kommer andre presidenter etter de som i dag har makta.