Gjenoppdagelsen av Harry Fett

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Da Harry Fett tiltrådte det nylig opprettede embetet som rikantikvar i 1913, skulle det godt gjøres å finne en kandidat med tilsvarende faglig kompetanse og entusiasme som ham. Fett var rett mann til rett tid, og han gikk løs på oppgaven med å verne Norges kulturarv med sjelden stor iver og energi.

Allerede som ung mann syklet Harry Fett land og strand rundt og fotografert eldre bygninger og kulturminner. Og som amanuensis på Norsk Folkemuseum lagde han utstillinger og publiserte kataloger om alt fra musikkinstrumenter til folkedrakter. Han skrev bøker og avhandlinger om norsk middelalderskulptur, maleri og stavkirker og grunnla det kunsthistoriske fagtidsskriftet Kunst og Kultur. Det var ikke den gjenstand eller periode som ikke opptok ham.

Fett så Norges kulturutvikling i sammenheng med den europeiske og internasjonale. For ham var historiens bygninger og kulturelle objekter uvurderlig både som kunnskapskilde og vitnesbyrd for ettertiden. Som riksantikvar stablet han på beina den offentlige kulturminneforvaltningen i Norge. Straks han hadde fått juridisk og politisk gjennomslag for loven om bygningsfredning i 1920, ble Bryggen i Bergen og Røros bergstad fredet. Først i 1946, etter 33 år som riksantikvar, trakk han seg tilbake.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer