Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Gjenoppstandelsen

Demokratenes frelser, Barack Obama, er tilbake.

POPULÆR: USAs president, Barack Obama, høstet mye applaus under den tradisjonsrike talen til Kongressen om rikets tilstand. Foto: EPA/MANDEL NGAN / POOL
POPULÆR: USAs president, Barack Obama, høstet mye applaus under den tradisjonsrike talen til Kongressen om rikets tilstand. Foto: EPA/MANDEL NGAN / POOL Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NEW  YORK (Dagbladet): - Krisas skygge er borte. Unionens tilstand er sterk, sa USAs president Barack Obama under nattas tradisjonsrike tale i Kongressen om rikets tilstand. Han snakket om hvordan USA hadde klart seg ut av åra med økonomisk krise, men det så samtidig ut som om skyggen, som har ligget over Obamas ansikt i lang tid, var borte

Da demokratene tapte på alle fronter under mellomvalget i november, framsto han mer gråhåret, sliten, isolert og maktesløs enn noensinne. Et mørkt år lå bak ham, og alle så for seg en to år lang vandring i ingenmannsland med et republikansk flertall i Kongressen. Med nattas tale viste Obama at han ikke har tenkt å gi seg. I stedet minnet han mistenkelig om mannen som i 2008 svevde inn som en politisk frelser for demokratene. I stedet for å tale som en slagen mann, snakket han som en president som nettopp hadde vunnet.

Selv om republikanerne nå kontrollerer både Senatet og Representantenes hus, leverte presidenten en av sine mest progressive taler. Han tok til orde for hardere skattelegging av de rikeste, for universell barnehage, for gratis høyere utdanning, for likelønn og for en sykelønnsordning slik andre vestlige land har. Målet er å gjøre livet lettere for den hardt pressede amerikanske middelklassen. Da han snakket om det fornyete romfartsprogrammet og planen om å sende amerikanske astronauter til Mars, ga det klare assosiasjoner til daværende president John F. Kennedys løfter om en amerikansk månelanding på 1960-tallet. Og for første gang ble lesbiske, homofile, bifile og transpersoner nevnt av en amerikansk president i en «State of the Union»-tale.

Talen var spesielt imponerende gitt den tunge tida Obama har bak seg. På hjemmebane startet 2014 med klønete kaos rundt lanseringen av nettsida til den prestisjetunge helsereformen. Deretter kom skandalen i departementet for soldatveteraner. 120 000 tidligere soldater hadde ikke fått helsebehandlingen de hadde krav på. I august og utover høsten har det vært opptøyer etter at politimenn tok livet av afroamerikanske Michael Brown i Ferguson og Eric Garner i New York. Obama har slitt med å takle rasemotsetningene som har blusset opp. Hele tida har republikanerne i Kongressen gjort det de kan for å stikke kjepper i hjula for alle nye initiativ. Ute i verden har det heller ikke manglet på motstand. Russland aggressive annektering av deler av Ukraina skjedde uten at Obama klarte å innta en tydelig lederrolle. Da Israel bombet Gazastripa, ville Obama ha våpenhvile uten at Israel lyttet særlig til det. I Syria ga al-Assad-regimet fra seg sine biologiske våpen, men den særdeles brutale terroristorganisasjonen Islamsk stat (IS) hadde fått vokse seg sterk, og USA ble på nytt trukket inn i en militær konflikt i Irak og Syria. I tillegg måtte Obama håndtere ebola-krisa. Hele tida virket det som han var på etterskudd, og populariteten hans på meningsmålingene nådde nye lavmål. Så kom det smertefulle valgnederlaget, og Obama sto igjen som en svekket og skadeskutt president på vei inn i historiebøkene som en gedigen skuffelse.

Men siden
valgnederlaget i november har noe skjedd. Obama framstår med større glød og entusiasme enn på lenge. Ja, forholdet til Kongressen er mer fastlåst enn noensinne. Men siden det sviende nederlaget har han gått offensivt til verk på egenhånd gjennom såkalte dekreter som ikke krever godkjennelse fra den republikanskstyrte folkevalgte forsamlingen. Han har gitt nesten fem millioner innvandrere enn mulighet til å få lovlig opphold i USA. Han har gått til kamp for internettnøytralitet og internettsikkerhet. Han har varslet nye tiltak for å bekjempe klimaendringer. Han har trappet opp arbeidet med en atomavtale med Iran, og han er i gang med å normalisere forholdet til Cuba etter mer enn 50 år med kald krig. Samtidig går den amerikanske økonomien stadig bedre, og populariteten hans stiger på meningsmålingene. I nattas tale gjorde Obama det også klart at han er villig til å legge ned veto. Særlig truer han med veto mot republikanske forsøk på å rive fra hverandre en av hans største politiske seiere, helsereformen Obamacare, mot restriksjoner han har innført for finansbransjen på Wall Street og mot republikanske forsøk på å stanse hans innvandringsreform.

Samtidig svarte Obama kritikerne, som hevder at USA er mer splittet enn på lenge. Varmt og tydelig snakket han om samarbeid, forståelse, respekt og forsoning - nesten som i tida før han ble valgt til president. Men det er svært tvilsomt om kompromissløse republikanere er villige til å høre på det øret. Siden valgnederlaget er det også lite som tyder på at Obama vil bruke mye tid på å stryke dem medhårs. Han bekymrer seg ikke lenger for hvordan hans handlinger kan skade sårbare demokrater som er på valg, og er i stedet langt mer villig til å handle på egenhånd.

Talen tegner et litt for rosenrødt bilde av Obamas situasjon. Det er en rekke mål han ikke vil klare å oppfylle. Strengere våpenkontroll, en heving av den føderale minstelønna og førskole for alle barn blir det neppe noe av. Planene om å trekke amerikanske soldater ut av Midtøsten har heller ikke gått som planlagt, for å nevne noe. Også tidligere har han startet år med glød og iver før planene raskt har krasjet brutalt inn i en fastkjørte politisk virkelighet. Årets tale kan ha vært en av hans siste sjanser til virkelig å komme på offensiven før han går av. Han tok svært godt vare på muligheten, men spørsmålet er om spurten han nå har startet holder helt inn, eller om det bare er en siste krampetrekning.