Gjerde-sitterne kan avgjøre valget

Jan og Jens er like store på en fersk meningsmåling. Men størst av alle er gjerdesitterne, dette gåtefulle folket som kan avgjøre hvem som vinner valget.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

26,5 prosent av dem som hadde gjort seg opp en mening da Norsk Gallup gjorde sin siste meningsmåling for VG og TV 2, ville stemme på Ap. Like mange støtter Høyre.

Men av de 951 som var spurt, hadde bare 62,7 prosent gjort seg opp en mening. Resten, 37,3 prosent av oss, sitter på gjerdet.

«Uinteresserte»

«Uinteresserte og uvitende skeptikere.» Det er den ondskapsfulle - og litt urettferdige - stereotypien av de vel 700 000 velgerne som trolig blir hjemmesittere ved høstens stortingsvalg. Valgforskerne er enige om at Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har størst potensial blant denne økende gruppen av flyktige og troløse velgere.

Hjemmesitterne

Andelen av hjemmesittere ved stortingsvalgene var nokså stabil fram til 1993, da valgdeltakelsen for første gang sank under 80 prosent.

1965- 14,6%
1969- 16,2%
1973- 19,8%
1977- 17,1%
1981- 18,0%
1985- 16,0%
1989- 16,8%
1993- 24,2%
1997- 21,7%
2001- ?

Det er blant disse MMI i sin omfattende Norsk Monitor-undersøkelse veldig ofte får svaret «Vet ikke», for eksempel på spørsmålet «Tror du på Gud?».

I de månedlige meningsmålingene utgjør de gruppene «vet ikke hva de skal stemme på, men skal sikkert/kanskje stemme» og «skal helt sikkert ikke stemme». De vet ikke hvilken bank de foretrekker, de husker ikke om de stemte ved tidligere stortingsvalg og de vet ikke hvilket bilmerke de foretrekker.

Ved siste kommunevalg utgjorde hjemmesitterne 40 prosent av de stemmeberettigede, mens det ved forrige stortingsvalg var nesten 25 prosent sofavelgere.

- Det ser ut til at det kan mobiliseres i denne gruppen dersom det foreligger klare alternativer, eksempelvis klare regjeringsalternativer, sier forsker Hanne Marthe Narud ved Universitetet i Oslo.

De få spørsmål «vet ikke/hjemmesittergruppene» har gjort seg opp en mening om, viser at de ofte er skeptiske - for eksempel til EU, til søndagsåpne kjøpesentre og til politikere.

Likefullt er det fra denne velgergruppa høstens valg blir avgjort: Undersøkelser viser at over 40 prosent av velgerne skifter standpunkt fra foregående valg og rundt 50 prosent av velgerne bestemmer seg for hvilket parti de skal stemme på under valgkampinnspurten. Da glir også de fleste hjemmesitterne fra forrige valg ned fra gjerdet - og blir erstattet av omtrent like mange nye sofavelgere: I 1997 var bare en tredjedel hjemmesitter også ved valget i 1993.

Hvorfor?

- Hvorfor stemte du ikke ved valget? spurte valgforsker Bernt Aardal hjemmesitterne etter valget i 1997. Og (det ikke helt pålitelige) svaret fra 55 prosent var praktiske årsaker: Ikke tid, dårlig vær, bortreist...

Ellers klarte nesten en fjerdedel rett og slett ikke å bestemme seg, mens resten av de godt over 700000 sofavelgerne fordelte seg mellom «for lite kunnskap om politikk», «mistro til politikere», «ikke interessert i politikk» og «ingen forskjell mellom partiene».

Det er altså ikke mistillit til politikerne, eller de politiske partiene, som er hovedårsak til passiviteten.

Mislykket

- Alle forsøk på definere hjemmesitterne med politiske gruppefellestrekk er mislykket. Hjemmesitting rammer alle partier, sier Narud.

Hun sier imidlertid at unge velgere er overrepresentert, det samme er ressurssvake velgere og - ikke overraskende - folk med liten interesse for politikk.

PÅ GJERDET: Bare 67,2 prosent av de sourte i en meningsmåling fra Norsk Gallup hadde gjort seg opp en mening om hvilket parti de skal stemme. Resten sitter på gjerdet. Her illustrert ved Marit Haugen og Even Fuglem utenfor Stortinget.