Stortingets svar på metoo:

Gjør det lettere å varsle om sextrakassering

Stortinget senker terskelen for å varsle om sextrakassering. - Kan føre til falske anklager og lavere beviskrav, advarer Høyre-veteran.

TRE TILBAKE: Trond Giske måtte gå som nestleder og ble ikke valgt inn i styret for Trøndelag Ap etter varslene mot seg og partiets reaksjon. Stortinget, med Aps og Giskes stemmer, gir nå diskrimineringsnemnda i oppgave å håndtere varsler om seksuelle trakassering, og kaller det et lavterskeltilbud. Foto: Ned Alley / NTB scanpix
TRE TILBAKE: Trond Giske måtte gå som nestleder og ble ikke valgt inn i styret for Trøndelag Ap etter varslene mot seg og partiets reaksjon. Stortinget, med Aps og Giskes stemmer, gir nå diskrimineringsnemnda i oppgave å håndtere varsler om seksuelle trakassering, og kaller det et lavterskeltilbud. Foto: Ned Alley / NTB scanpixVis mer

Stortinget vedtok i ettermiddag et såkalt lavterskeltilbud for håndheving av forbudet mot seksuell trakassering. Det innebærer at diskrimineringsnemnda får myndighet til å håndheve forbudet mot seksuell trakassering i likestillings- og diskrimineringsloven.

I dag må saker om seksuell trakassering fremmes for domstolene.

Et samlet storting viser til at svært få slike saker i dag bringes inn for domstolene.

- Raskt og gratis

- Komiteen tar dette på alvor, og mener det nå tas et viktig og nødvendig grep for å etablere et lavterskeltilbud, hvor personer som utsettes for seksuell trakassering, vil kunne få et raskt og kostnadsfritt alternativ til domstolsbehandling, heter det i komiteinnnstillingen som alle partiene står bak.

- Dette er det største og viktigste svaret på hele metoo-kampanjen. I hele fjor diskuterte vi metoo, og hva vi skal gjøre med dette. Nå kommer det ene store svaret, sier Grunde Almeland, Venstre, til Dagbladet.

- I tillegg til diskrimineringsnemda styrker vi likestillingsombudet, deres rolle og plikt til å hjelpe eller rådgi folk som opplever seksuell trakassering, sier han.

- Blir det en form for domprosess?

- Det vil fortsatt være adgang til å fremme sakene for domstolene og avgjørelser som fattes i nemnda kan også ankes inn til domstolene, så rettssikkerheten er ivaretatt i så henseende.

- I dag kan diskrimineringsnemda ta avgjørelser på alle andre diskrimineringsgrunner enn seksuell trakassering. Det mener vi har vært galt. Nå var det riktig å sørge for at også saker om seksuell trakassering får behandling der.

Bedre rettssikkerhet

- I dag behandles de fleste av disse sakene på arbeidsplassene. Mange virksomheter håndterer sikkert dette bra, men sakene behandles veldig forskjellig. Når flere behandles i nemnd vil en forhåpentligvis få en mye likere praksis, sier Almeland.

- Men i dag behandles dette av domstolene. Vil ikke rettssikkerheten svekkes?

- Jeg mener ikke det. Rettssikkerhet har vært sentralt i behandlingen av hele saken. Utgangspunktet har vært en anerkjennelse av at rettsikkerheten til de som har vært utsatt for seksuell trakassering, har vært alt for dårlig. Det er det vi løfter opp nå.

- Det er en underliggende debatt om i hvor stor grad en skal sette saker ut fra domstolene og ut i nemnder, men det gjelder også om utlendingsnemnda, tvang i helsevesenet og konkurransetilsynet. Det blir rart å si at seksuell trakassering må behandles annerledes enn alle andre diskrimineringsgrunnlag som allerede i dag kan behandles av nemnda, sier Almeland.

Daværende stortingsrepresentant, nå kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande, foreslo i 2017 å etablere et slikt tilbud, og fram saken for Stortinget i vår.

Trond Giske, som måtte gå av som nestleder i Ap etter varslingssaker, sitter i familie- og kulturkomiteen, som har behandlet saken. Han vil ikke gi noen kommentar, og viser til kollega Anette Trettebergstuen.

Trettebergstuen sa i debatten i stortingssalen at hun er veldig glad for dette lavterskeltilbudet for håndtering av saker om seksuell trakassering.

- Flomlys på seksuell trakassering

- De siste et og et halvt til nesten to årene har metoo-kampanjen satt flomlyset på samfunnsproblemet seksuell trakassering. Jeg er glad for at denne grasrotkampanjen fikk dette opp i den offentlige debatten.

SKJER OVERALT: Aps Annette Trettebergstuen tror det blir lettere å varsle om seksuell trakassering når man kan gå til en nemnd. Foto: NTB
SKJER OVERALT: Aps Annette Trettebergstuen tror det blir lettere å varsle om seksuell trakassering når man kan gå til en nemnd. Foto: NTB Vis mer

- Vi er alle blitt mer bevisst på omfanget av det, på at det skjer overalt rundt oss, og vi har blitt mer bevisst på at politikken må stille opp med flere verktøy for å få bukt med det, sa Trettebergstuen.

Hun sa at terskelen for å gå til politi og rettsstyem er for høy, og at mange kvier seg for å anmelde.

- Det å kunne henvende seg til nemnda vil forhåpentligvis gjøre at flere har et sted de føler de kan gå til med denne type saker, som kan løse det, slik at de kan få saken sin behandlet og få en oppreising. Det er bra.

Må forebygge

- Men vi må ikke glemme at politikken rundt metoo ikke er ferdig med dette vedtaket. Et lavterskeltilbud for håndtering av seksuell trakassering handler om å løse de tilfellene der det har skjedd.

- Det viktigste politikken kan stille opp med, er politikk for å forebygge at seksuell trakassering skjer. Da er vi nødt til å jobbe med den brede likestillingspolitikken på alle fronter – i barnehagen, i skolen, i arbeidslivet – med holdninger og kjønnsstereotypier som gjør at mange, spesielt jenter, blir utsatt for seksuell trakassering, sa Trettebergstuen, som også er leder i Aps kvinnenettverk.

- På de fleste samfunnsområder

Saksordfører Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) sa i debatten at denne saken ikke hadde kommet uten metoo-kampanjen.

- Den aktualiserte seksuell trakassering på et nivå vi aldri før har sett maken til. Jeg er sikker på at hadde det ikke vært for den kampanjen, hadde vi ikke hatt den politiske behandlingen vi har her i dag. Seksuell trakassering forekommer dessverre på de fleste samfunnsområder, sa saksordfører Sem-Jacobsen.

Et samlet storting vedtar altså å opprette en slik nemnd, til tross for at Justisdepartementet og andre i høringsrunden har uttrykt skepsis.

Ap, Høyre, Frp, Venstre og KrF mener den nye ordningen bør evalueres.

- Opptatt av rettssikkerhet

Saksordfører Sem-Jacobsen forsikret at rettssikkerheten til begge parter i en slik sak er viktig.

- Vi er trygge på at nemnda har den nødvendige kompetansen den trenger til å behandle disse sakene.

BEKYMRET: Høyre-representant Michael Tetzschner tror ikke det er lettere å finne fram til sannheten i en sak om seksuell trakassering i en nemnd enn i en domstol, og er bekymret for rettssikkerheten. Foto: VIdar Ruud/NTB/Scanpix
BEKYMRET: Høyre-representant Michael Tetzschner tror ikke det er lettere å finne fram til sannheten i en sak om seksuell trakassering i en nemnd enn i en domstol, og er bekymret for rettssikkerheten. Foto: VIdar Ruud/NTB/Scanpix Vis mer

- I sum vedtar vi et forslag i dag som det er bred politisk enighet om, og som er i tråd med det Stortinget vedtok i fjor. Det sender et viktig signal om at seksuell trakassering skal bekjempes – ikke ties i hjel eller glemmes, sa Sp-representanten.

Den eneste som uttrykte skepsis til lavterskeltilbudet under stortingsdebatten, var Høyre-representant Michael Tetzschner.

- Lavere beviskrav

Han er bekymret for at lavterskeltilbud betyr lavere terskel for bevis og rettssikkerhet.

- Jeg synes ikke man har reflektert godt nok over hvorfor man ikke fortsatt kan ha et strafferettsspor, med det det innebærer av kontradiksjon og straffeprosessuelle regler, men må legge dette inn i en administrativ nemnd. Stortinget gjør egentlig et rettspolitisk valg når man legger dette under et organ som har andre bevisvurderingsregler enn en domstol.

- Frykter du at lavterskeltilbud betyr lavere krav til bevis?

- Ja, i en administrativ nemnd settes kravene til bevis lavere. Jeg er bekymret for dem som får falske anklager mot seg. Den som blir urettmessig anklaget, må selv renvaske seg gjennom domstolsprøving i ettertid.

- Ingen lettvint vei til sannhet

- Begrepet «lavterskeltilbud» gir inntrykk av at det finnes lettvinte løsninger for å finne fram til sannheten, og det er min bekymring. Jeg vurderte lenge å ikke ta ordet, men når en slik sak går i plenum, mener jeg man som lovgiver må vise at det finnes motstående hensyn og andre måter å tenke seg dette løst på, sier Tetzschner til Dagbladet.

Han sier Stortinget med dette oppretter en slags særdomstol, og han mener det burde vært justisdepartementet som fremmet en saken en slik sak «som har med straffelignende forhold å gjøre.»

Han sier at han likevel stemmer for forslaget, sammen med resten av Høyres gruppe.