Gjør det skikkelig!

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HELSEreformen: Fredag la regjeringen frem en stortingsmelding om samhandling i helsesektoren. Den peker i riktig retning: Veksten i helsesektoren i årene som kommer må skje utenfor sykehusene – i helse- og omsorgstjenesten i kommunene der pasientene bor. Reformer trengs. Norge bruker mest penger i på helse per innbygger i hele Europa. Men alle undersøkelser viser at resultatene av alle pengene er altfor dårlige. Lange køer og mange korridorpasienter er et av symptomene. Hvorfor er det slik? Wisløff-utvalget som leverte sin innstilling under Bondevik II-regjeringen, viste at samhandlingen i sektoren er for dårlig. Men først nå kommer det altså sak om dette til Stortinget. Ettersom Stortinget avsluttet sesjonen fredag, blir den ikke behandlet i denne stortingsperioden. Derfor er det viktig at meldingen nå debatteres i offentligheten.

Høyre støtter intensjonen i reformen: Bedre samarbeid i helse-Norge, og mer fokus på førstelinjetjenesten. Men nettopp fordi vi støtter intensjonen, er vi opptatt av at reformen treffer. Derfor har Høyre klare forventninger til denne reformen. For det første må reformen forberedes godt. Regjeringen vil overføre deler av finansieringen for sykehusene til kommunene for å gi kommunene større interesse av å unngå at pasienter havner på sykehus. Men en slik reform gir ikke mening før primærhelsetjenesten i kommunen er styrket betydelig, slik at kommunene har reell mulighet til å hjelpe flere pasienter der. Og kommunene må være sterke nok til å håndtere oppgavene de får pålagt. Da må kommunestrukturen endres, gjennom kommunesammenslåinger eller gjennom lovpålagt kommunesamarbeid.

En reform som ikke er forberedt, kan gi kaos. Vi kan ikke akseptere at det skal være avhengig av kommunen du bor i om du får behandling for kreft eller ikke. Kommunesammenslåing er vanskelig sak. Men vi er nødt til å gripe fatt i det for å sikre at reformen faktisk gir et bedre tilbud til pasientene. For det andre må legenes arbeid organiseres på en god måte. Regjeringen vil tvinge fastleger til å jobbe to dager i uken på sykehjem eller andre steder. Det er en forlokkende måte å skaffe sårt tiltrengt arbeidskraft på. Men det blir ikke flere leger av å tvinge dem til å jobbe på sykehjem! I stedet vil det gjøre fastlegene mindre tilgjengelige. Vi trenger flere leger på sykehjem, men det er mye bedre å få flere stillinger dedikert til nettopp dette. I dag flytter vi veldig mye på syke mennesker. Vi må flytte mer på leger og mindre på pasienter! Vi trenger dedikerte team til å reise mer rundt for å komme nærmere pasientene – det sparer unødige sykehusinnleggelser og unødige belastninger for pasientene.

For det tredje må reformen bygge på fremtidens kompetanse og teknologi. Ufaglærte, som utgjør 30 prosent av de ansatte, fortjener faglig påfyll. Det gjør også leger og sykepleiere på sykehjem. Da kan også flere oppgaver ivaretas av sykehjemmene. Telemedisin og omsorgsteknologi er i positiv utvikling og kan ha store konsekvenser for fordelingen av arbeidsoppgaver. En lege i Bergen eller Trondheim kan dirigere en operasjon i Bryne eller i Tvedestrand. Derfor må vi ha en nasjonal plan for utvikling. For det fjerde må reformen åpne for en god bruk av private leger, sykehjem og sykehus. Vi må ikke ha en reform som svekker deres mulighet til å bidra til å redusere helsekøer eller gi alternativer for dem som har behov for det. Til sist må reformen også være en rehabiliteringsreform. I Norge i dag er det mye fokus på å redde liv – men det er for lite fokus på å hjelpe dem vi redder til et nytt liv etterpå. Resultatet er at pasienter går ut i uføretrygd, eller blir kronikere i helsetjenesten. Et løft innen rehabilitering vil bety enormt mye både pasientene og helsevesenet. Når det nå legges frem en stortingsmelding om reformer i helsesektoren, er det utrolig viktig at vi gjør det som skal til for å lykkes med å gjennomføre reformen. Vi kan ikke ha nok en reform som renner ut i sanden fordi vi ikke gjør den skikkelig.