Gjør hjemmeleksene dine, Andresen

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Formuer: Lørdag 4. juli hevder Johan H. Andresen at Bill Gates «ikke skjønner en dritt». Andresen mener at hans jobb er å forvalte Tiedemand-formuen best mulig gjennom å bidra til og skape norske arbeidsplasser framfor å «work for the sick and neady of the world». Men mange av verdens fremste næringslivsledere ser at «best mulig» forvaltning i dag går hånd i hånd med fattigdomsbekjempelse. Mens OECD spår at BNP i EU vil reduseres med 4,8 prosent i 2009, vil til sammenlikning utviklingslandenes økonomier vokse med 1,2 prosent. Og her er paradokset: I år vil direkteinvesteringene i utviklingsland reduseres med rundt 2200 milliarder kroner, ifølge Verdensbanken. Det tilsvarer nesten hele Oljefondet.

Så selv om u-landenes økonomier vokser, vil innskrenket kapitaltilgang for næringsdrivende i disse landene få katastrofale konsekvenser og bremse opp fattigdomsreduksjonen. Færre får arbeid og inntekter, og staten mister skatteinngang. Det betyr mindre ressurser til oppbygging av rettsapparat, og at byråkratiet blir mer utsatt for korrupsjon. For å motvirke dette jobber UNDP for bærekraftig økonomisk vekst. Private selskaper trenger en forutsigbar stat som leverer grunnleggende tjenester som ivaretakelse av eiendomsrettigheter og håndhevelse av vedtatte lover.

Mange investorer har en forutinntatt holdning til risiko når penger skal plasseres i vekstbedrifter i fattigere deler av verden. Heldigvis er det ikke slik at de 3 milliarder menneskene som lever på mindre enn 15 kroner dagen er undergitt «veldedighet» fra rike. Det handler om å finne ut hva fattige trenger og hva de kan bidra med, i stedet for å se på dette som høy risiko, problemer og «veldedighet». Faktisk er det slik at mange varer, slik som tilgang på rent vann, medisiner og enkelte matvarer, paradoksalt nok er dyrere i u-land enn i rike land, og betalingsevnen og viljen er høyere enn den man finner i vår del av verden. En UNDP-studie viser at det er fullt mulig å lykkes med å produsere og selge varer i u-land, dersom man velger riktig strategi.

Gates gir dessuten ikke bort penger til hva som helst. Han har blant annet kanalisert mer enn 800 millioner dollar gjennom FN-systemet, og slik bidratt til eksempelvis produktivitetsforbedring for bønder og entreprenørskapsprogrammer i en rekke u-land. UNDP vil ikke motta penger fra hvem som helst til hva som helst: Vi selger ikke god samvittighet. Når Warren Buffet, Bill Gates, Ikea og Yara delfinansierer FN-prosjekter, er det fordi de har kompetanse som ytterligere styrker u-land til selv å få bukt med fattigdommen.

Andresen, du er herved utfordret: Ikke til å gi bort formuen din, men til å gjøre hjemmeleksene dine i hva vekstmuligheter i utviklingsland angår. Hvis du regner en gang til, håper jeg du kommer frem til det samme svaret som UNDPs, Verdensbankens og Harvards økonomer. Et hint: Avtakende grenseutbytte; det lønner seg å investere i utviklingsland.