Gjør ingenting for forlatte barn

Flere hundre norske barn er trolig forlatt av sine foreldre i utlandet, men norske myndigheter gjør ingenting med problemet. Finnene har etterforsket tilsvarende forsvinninger og funnet de fleste barna i Afrika.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Flere hundre barn, mange av dem norske eller med oppholdstillatelse i Norge, forsvinner hvert år. Ifølge Aftenposten tar mange foreldre med seg barna til hjemlandet og forlater dem der, mange av dem i Afrika. Årsaken skal være at barna er blitt «for norske».

- Vi er bekymret, ikke minst fordi problemet ser ut til å være økende. Her kan det dessuten være store mørketall, sier avdelingsdirektør Torbjørn Holthe i UD til Aftenposten.

Gjør ingenting

Til tross for det enorme omfanget blir ikke barna etterlyst, og ingen leter etter dem. Men i løpet av de siste månedene har et titalls barn reist den lange veien til den norske ambassaden i Etiopias hovedstad Addis Abeba. De vil hjem til Norge, men ingen kan hjelpe dem. Det er ikke satt av penger til hjemsendelse, og departementene er uenige om hvem som har ansvaret for å få barna hjem.

Løsning

Fenomenet er ikke enestående norsk. I mai i år var 141 barn bosatt i Finland forsvunnet i Somalia. I disse dager avslutter finsk kriminalpoliti etterforskningen av forsvinningene, og 104 av barna er kommet til rette.

I Finland har dette problemet blitt dramatisk redusert etter at finsk politi begynte å etterforske og etter at landet forandret asyllovgivningen.

- Mange av disse forsvinningene skyldes misforståelser. De somaliske familiene er ikke klar over at de må melde fra til sosialmyndigheter og politi når de sender barna ut av landet, sier sjefetterforsker Kari Martikainen til Dagbladet.no. Han har ledet etterforskningen av de mange forsvinningene siden mai, og skriver nå den avsluttende rapporten til finske myndigheter.

Da den europeiske rapporten om forsvinningene ble offentliggjort i 1998, var Finland det første landet som bestemte seg for å ta affære.

DNA-test

I mars endret Finland sin asyllovgivning slik at de kan DNA-teste asylsøkere, for å fastslå om familieforholdene er slik asylsøkerne hevder. Norske myndigheter har lenge hatt mistanke om at somaliere i Norge har tatt imot slektningers barn som sine egne. Finland har i tillegg lov til å ta fingeravtrykk av alle, selv barn, på sine ambassader.

I fjor søkte 71 somaliere asyl i Finland. I år er tallet 20. Med innføringen av disse lovene er også problemene med forsvunne barn betydelig redusert, hevder den finske etterforskeren.

I Norge er DNA-testing atskillig mer omstridt. Justisdepartementet har gjennomført et prøveprosjekt med somaliere som søker familiegjenforening i Norge. Foreløpig er ordningen lite benyttet.