VÅT JANUAR: Svineinfluensa rammer et økende antall nordmenn i ukene som kommer. Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix
VÅT JANUAR: Svineinfluensa rammer et økende antall nordmenn i ukene som kommer. Foto: Gorm Kallestad / NTB ScanpixVis mer

Gjør klar snørrfilla, nå topper influensaen seg et sted nær deg

Tre typer influensa mot smittetoppen i januar. Er du rammet? Kontakt oss.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Antallet personer med influensasmitte doblet seg fra uke 49 til uke 50. Det ble da påvist cirka 170 nye tilfeller.
Men det er først nå i januar at Folkehelseinstituttet (FHI) forventer en smittetopp.

- Vi regner med at det nå forekommer utbrudd med influensa enkelte steder i landet, og at et økende antall personer vil få influensa i tiden fremover, skriver FHI på sine nettsider.

Er du smittet? Ta kontakt med journalist Henning Lillegård på hli@dagbladet.no. Vi vil gjerne høre hvordan sykdommen har artet seg - og hvor lang tid det tok å bli frisk.

Ifølge FHI er det ikke for seint å ta influensavaksinen.

Gutt døde 27. desember døde en svineinfluensasmittet gutt (11) mens han lå innlagt på Rikshospitalet.

11-åringen fra Porsgrunn ble først lagt inn ved Sykehuset i Telemark, men ble sendt videre da tilstanden ble verre. Dessverre sto livet ikke til å redde.

Tre typer Det sirkulerer tre forskjellige influensavirus denne sesongen:

• A(H1N1)

• A(H3N2)

• Type B

Influensavirus A(H1N1) Omtalt som svineinfluensa. Er den samme typen som førte til en pandemi i 2009.

A(H1N1)-viruset er relativt nytt og kan derfor oftere gi sykdom hos barn enn de andre virustypene. Sjeldne tilfeller av livstruende sykdom kan forekomme med alle de tre sirkulerende influensavirusene, men har vært noe hyppigere hos ungdom og unge voksne med A(H1N1)-viruset.

- Vi har så langt ingen indikasjon på at A(H1N1)-viruset har utviklet seg til et mer aggressivt influensavirus, melder FHI.

En studie utført i ettertid anslår at 201 200 personer på verdensbasis døde av lunge- og andre luftveiskomplikasjoner assosiert med pandemiviruset under de første tolv måneder av pandemien.

Ytterligere 83 300 personer døde som følge av komplikasjoner med hjerte- karsykdommer i samme tidsrom.

Dette tallet er mer enn 15 ganger høyere enn antallet laboratorieverifiserte dødsfall som er rapportert til WHO. 80 prosent av de pandemirelaterte dødsfallene var blant mennesker yngre enn 65 år og nesten 60 prosent av dødsfallene skjedde i Sørøst-Asia og Afrika.

Influensavirus A(H3N2) Er det vi oftest forbinder med sesonginfluensa og er historisk sett det influensaviruset som i størst grad forårsaker sykdom og død som følge av influensa.

På grunn av kontinuerlige endringer i et av virusets overflateantigen (hemagglutinin) får vi med jevne mellomrom influensaepidemier. Studier viser at opphavsstedet for disse epidemiene skyldes en kontinuerlig sirkulasjon i Øst- og Sørøst-Asia via et nettverk av overlappende epidemier i flere regioner. Sesonginfluensa forårsaket av nye H3N2-varianter fra Øst- og Sørøst-Asia når Oseania, Nord-Amerika og Europa etter 6—9 måneder og Sør-Amerika noen måneder senere.

Reise- og handelsforbindelsene kan forklare dette mønsteret.

Influensavirus B Type B virus gjennomgår også endringer, men ikke så radikale som type A. Type B kan også fremkalle epidemier, men ikke så utbredte som type A.

Funn så langt Andelen av influensa A(H1N1) økte i uke 50.

- Dette tilsvarer funn gjort i andre europeiske land som også er på vei inn i sin årlige influensasesong, selv om influensa B foreløpig ser ut til å være mest vanlig ellers i Europa. Influensaviruset fra pandemien er nå blitt et vanlig sesonginfluensavirus og er påvist hvert år siden pandemien, selv om vi har hatt lav forekomst i Norge etter 2009-10-sesongen. Det er for tidlig å kunne slå fast hvilket virus som blir vinterens hovedvariant, melder FHI.

Ifølge FHI kommer det oppdaterte tall 3. januar.