Gjøre om mai 68

Franskmennene blir aldri ferdig med mai 68. Godt hjulpet nå av en amerikansk bok.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

PARIS (Dagbladet): Den amerikanske læreren Kristin Ross hevder i sin bok «Mai 68 og dets seinere liv» at mai 1968 er blitt fratatt sitt politiske innhold for å ende som et vagt romantisk eventyr. Hun forklarer den store streikebølgen i 1995 ut fra det, og gjør det mulig å se mai 68 på en ny måte.

DET VARTE IKKE MER enn to måneder, men sjelden har to måneder satt mer preg på et samfunn enn mai 68 gjorde i Frankrike. Alt blir relatert til det. Det går ikke en dag uten en artikkel, en bok eller et program med referanser til mai 68. Alle blir plassert i forhold til det. Det er de som var med, som begynner å trekke på årene, og alle de som sier seg påvirket av det. Den viktigste opprøreren for eksempel, Daniel Cohn-Bendit, er fremdeles politisk aktiv, om enn ganske fjernt fra mai 68. Han hadde nylig felles møte med liberale François Bayrou for EUs grunnlovstraktat. Alle forsøk på å la mai 68 gå i glemmeboka mislykkes. Det er en referanse som ikke kan forbigås.

KRISTIN ROSS studerer hva som er skjedd med mai 68 - etterpå. Hun viser hvordan man har lykkes i å frata mai 68 omtrent ethvert politisk innhold. Hvordan opprøret er blitt nøytralisert gjennom lag på lag med kommentarer, for bare å etterlate inntrykket av et romantisk bilde av en generasjonskonflikt. Inngangen til en kulturell modernitet hadde funnet sted uansett. Mai 68 gjorde bare at det gikk fortere. Det hevdet allerede en intellektuell som Raymond Aron ganske fort etter mai 68, etter at roen hadde kommet tilbake og den store frykten hadde gitt seg. Den som tross alt førte til at de Gaulle dro til Baden Baden for å forsikre seg om at hæren var lojal.

MEN HVORDAN skulle man glemme de tusenvis av arbeiderne som streiket, alle fabrikkene som var okkupert, de mange sammenstøtene med politiet... Kristin Ross går løs på dem som monopoliserer mediene, som uttrykker anger og mimrer over sine illusjoner. Men det er også en annen kategori. Det er de som gjør mai 68 ansvarlig for alt som ikke går i samfunnet i dag. De får også sitt pass påskrevet av Ross. Hun hevder at det som karakteriserer etter-68 er hvordan folk klarte å unngå sin skjebne, å forlate de stedene de var pekt ut for, plassen og den sosiale statusen som skulle ha vært deres. Grensene ble opphevet. Hun hevder at mai 68 lever i samfunnet i dag og at for eksempel de store streikebølgene i 1995 kan sees i tråd med det.

MED ELLER UTEN Kristin Ross er det i hvert fall klart at mai 68 er en uunngåelig referanse i det franske samfunnet. Det er på mange måter blitt tolket i hjel. Ross\' fortjeneste er å gå tilbake til kildene, i pamfletter og andre skrifter fra den gangen, som på den måten blir levendegjort. I så måte er det en viktig bok som bør leses av alle med interesse for mai 68 og for Frankrike generelt.