Glad gutt griller

To rikmannssønner med like slips kjemper om presidentembetet i USA, men bare Bush framkaller sterke følelser.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NEW YORK (Dagbladet): Hummer og froskelår på grillen, chardonnay, Crème brûlée og selvsagt Heinz ketchup. Slik tenker den Bush-vennlige avisa The New York Post seg menyen når John Kerry og familien griller i hagen hjemme i Boston. Hos George W. og Laura Bush i Texas surrer det svinekoteletter og pølser på grillen, mens lettøl og eplepai er i kjølebagen.

Menyene ble presentert som en kommentar til Quinnipac-universitetets meningsmåling med følgende spørsmål: - Hvilken av presidentkandidatene vil du helst invitere hjem til grilling i bakhagen?

Det er intet komisk eller irrelevant spørsmål i et land hvor nettopp den intuitive følelsen overfor kandidatene kan være vel så viktig som kunnskap om deres meninger og synspunkter. Resultatet levner ingen tvil, Bush er mannen amerikanerne vil grille med. Av de nesten 1200 spurte svarte 50 prosent at de helst vil ha George W. til å snu hamburgerne sine, mens 39 prosent kunne tenke seg å ta noen sommerkoteletter med John Kerry.

Bushs gradvise imagebygging, fra pappagutt til folkelig «good old boy», er et politisk mesterstykke, særlig av en fyr som mange mener er stein dum.

UNDERLIG NOK,

det er to Harvard-utdannede rikmannssønner fra østkysten som står mot hverandre i den amerikanske valgkampen. Bush og Kerry har til og med samme slipsleverandør. Vineyard Vines i Greenwich, Connecticut leverer silkeslips til begge sider. Rødt med små trekanter og flere nyanser mellomblått er populært hos begge.

Ikke nok med at de deler slips og galluptall, begge er på stedet hvil med 47 prosent. Også politisk sett er det vanskelig å øyne noen avgrunn mellom dem. De to mener det samme i Midtøsten-konflikten, Kerry er like god venn av Israel som Bush. I Irak vil begge gjøre jobben ferdig, etter hvert med internasjonal støtte. I innenrikspolitikken er forskjellene større, men bortsett fra abort og homofile ekteskap er ikke skilnaden prangende. En av årsakene til dette er at George W. Bush er frekkere enn flatlusa og hevder å ha støttet programmer han i virkeligheten har kuttet, mens Kerry - mild og maktesløs - ikke klarer å arrestere ham. Under primærvalgene lovet John Kerry å slå tilbake. Han har ennå ikke kommet skikkelig i gang med slagene og hans valgkampfolk er fortsatt opptatt med å sette opp vaktlister og kjøpe inn kontormøbler.

Det hjalp heller ikke at den mest profilerte nyheten om John Kerry i det siste har vært tanken på å utsette den formelle nominasjonen til høsten og foreta en liksomkroning under landsmøtet i Boston i sommer, alt for å kunne unngå de strenge reglene for bruk av privat innsamlede penger i valgkampen. Ikke en umiddelbart fordelaktig sak for en som skal spikre George W. Bush opp på veggen som en fikser for storfinansen.

KERRYS HÅP

og den uten tvil viktigste drivkraften i amerikansk politikk for tida er Bush-hatet. De som ikke vil ha George W. Bush i grillparty, de vil det så absolutt ikke. Det vrenger seg i dem bare ved tanken. På min vei til undergrunnsbanen i Brooklyn går jeg hver dag forbi minst tre aktivister som vil selge anti-Bush-T-skjorter, samle inn penger for å slå Bush eller ganske enkelt få meg til å love å ikke stemme på han.

Det er ingen ende på vitsene og nidhistoriene om Bush. For eksempel den om å avgjøre valget ved en isfiskekonkurranse på en norsk innsjø. Etter et helt likt valgresultat møtes de to ved en avsidesliggende og iskald innsjø i Norge. Hver for seg skal de fiske og den med flest fisk vinner. John Kerry kommer tilbake med fisk hver dag, mens Bush ikke får noen. Til slutt sier Dick Cheney at han får spionere på Kerry, følge etter ham og se om han jukser med fiskingen. George W. følger visepresidentens råd og legger seg bak Kerry. Han kommer storøyd tilbake og konstaterer at jo, konkurrenten er en juksemaker av klasse.

- Han borer hull i isen, sier Bush.

Det spørs om dette holder i fem måneder til. Demokratene må gjøre noe mer enn å sende e-poster om hvor dum motstanderen er. John Kerry må bli invitert til grilling i bakgården.