Gladjente med suksess

Navn: Liv Ullmann Alder: 60 Yrke: Regissør

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kong Olav, Gro Harlem Brundtland og Liv Ullmann er de tre nordmenn som fyller flest konvolutter i Dagbladets gamle klipparkiv. Det aller eldste Ullmann-klipp er fra 5. april 1957 og forteller hvordan hun som 19-åring fikk sin første faste jobb på et norsk teater. Skuespilleren og regissøren Aud Richter ringte henne en dag og ba henne straks innfinne seg på Bondeheimen i Oslo der hun ventet sammen med Gisle Straume, daværende sjef på Rogaland Teater.

- De ville jeg skulle lese noe for dem. I farten kom jeg bare på et lite dikt som heter Fantelotte, og Julie, der hun tømmer giftbegeret. Da jeg hadde tømt det, spurte Gisle Straume om jeg ville begynne på Rogaland, står det i det gulnede klipp. Så ble det Anne Frank og deretter alle små og store roller som utgjør hverdagen på et lite provinsteater. Første gang teaterpublikum ble klar over at her var det snakk om noe mer enn et stort, vakkert tre i en jevnhøy skog, var da hun i 1962 spilte i «Den kaukasiske kritringen», regissert av Brecht-eleven Peter Palitzsch på Det Norske Teatret. Da lå samtlige kritikere langflate og gispet av begeistring over dette storartede talentet.

Siden fikk hennes karriere, som vi så vel vet, bergmanske konsekvenser. Liv ble vår første og største internasjonale stjerne. I klippene får vi dokumentert til overmål at det ikke er lett å bli profet i eget land. Hun ble nærmest boikottet av norske teatersjefer og filmregissører. En gang gikk det 14 år uten at hun hørte et pip fra det hold. Hennes utenlandske suksesser ble selvfølgelig omtalt og feiret. Men like store var oppslagene om hennes angivelige fiaskoer. Der er det ikke vanskelig å lukte den dårlig skjulte skadefryd.

I denne perioden, i begynnelse av 80-åra, hadde jeg den ære å være Livs følge i en lunsj for amerikanske toppredaktører, der hun var invitert som æresgjest. Og jeg satt nærmest målløs og hørte æresgjesten i sin tale filleriste de mektige menn, executive chief editors i presse og fjernsyn. Hun fortalte dem om sin virksomhet som UNICEF-representant blant verdens nødlidende barn på en slik måte at flere av dem måtte opp med lommetørklet. Og hun forlangte at de skulle prioritere dette stoffet på en helt annen måte. I FN kunne man siden registrere en klar klimaendring.

Hun er ofte framstilt som humørløs. Ingen ting er fjernere fra sannheten. Hun er ei gla'jente med stor porsjon selvironi. I dag gleder vi oss med henne over suksessen i Cannes.