Gla'gutten er død

Per Asplin er død. Gla'gutten i norsk showbiz har sunget sin siste strofe. Men showet går videre - det aller siste Per Asplin gjorde var å instruere sin etterfølger i rollen som Onkel Per i «Putti Plutti Pott».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det var kreften som til slutt vant over den evig optimistiske Asplin. Han døde i sitt hjem i går ettermiddag. Selv om sykdommen den siste tida tæret på 68-åringens krefter, var han til det aller siste engasjert i det som ga hans liv kraft og mening: Underholdning.

Turné

For seinest mandag i denne uka hadde Asplin et møte med Knut Morten Damm, for å gi ham råd og vink til rollen som Onkel Per i «Putti Plutti Pott».

Asplin håpet fortsatt at han selv skulle stå på scenen i sin egen hovedrolle når familiemusikalen snart settes opp for tiende år på rad. Men frykten for at forestillingen skulle bli skadelidende av hans egen sykdom, gjorde at han skrev kontrakt med Damm - om at han måtte steppe inn hvis nødvendig.

Så «Putti Plutti Pott» blir det i år også, med premiere i Tromsø den 7. november og deretter turné til Harstad, Bodø, Trondheim, Stavanger, Bergen, Gjøvik, Hamar og til slutt Oslo.

Allsidig

Musikalen om jakten på julenissens skjegg er imidlertid bare en liten del av Asplins bidrag til norsk underholdningsliv de siste 50 år. For så lenge har han vært i bransjen.

Asplin ble født i 1928, vokste opp i Tønsberg og startet sin sangkarriere i Tønsberg Domkirke og byens avholdslosje Aftenstjernen. Så trengte jazzmusikken seg inn i hans musikalske hjerte, og Asplin flyttet over til mer verdslige spillesteder.

Og da startet det: I løpet av 50- og 60-åra gikk han fra å lede sin egen jazzgruppe, over til skuespilleryrket hos Jens Book-Jensen på Chat Noir, han ble medlem av legendariske The Monn-Keys - med Sølvi Wang, Nora Brockstedt og Arne Bendiksen - han spilte i flere danske og norske filmer, han spilte i revyer, show og TV-programmer i Norge, Danmark, Sverige, England, Tyskland, USA, ja - til og med i Japan - og han lanserte «Putti Plutti Pott» i 1969.

Sta

Det sies at han var sta. Og det skulle nok en god porsjon stahet til å forbli avholdsmann - og ikke-røyker - for en mann som tilbrakte hele sitt liv i showbiz.

Det var kanskje også staheten som fikk ham til å holde fast ved sin stil, da 70-tallet kom med sine rufsete protestsangere. Per Asplin var definitivt ikke med på de notene. Nei, han fortsatte å levere musikaler og brede smil til folket.

Per Asplin har fire barn, kona Unn døde i fjor. Hans livsmotto var «den største gleden du kan ha, det er å gjøre andre glad», og det siste han sa til pressen - i august i år - var:

- Jeg frykter ikke fremtiden. Jeg gleder meg til å treffe Unn igjen.