Glede og forbannelse

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De nordiske landene har gjennom det siste hundreåret ført en restriktiv linje overfor alkoholen, vel vitende om dens skadevirkninger. I en viss forstand har dette vært en suksesshistorie. Det har vært registrert færre helseskader og sosiale skavanker som følge av alkoholmisbruk i de nordiske landene enn ellers i Europa, der man har ført en liberal linje. Høye priser og begrenset tilgjengelighet har faktisk virket, selv om det også motiverer til smugling og hjemmebrenning.

Nå må vi se i øynene at dette systemet utfordres av nye markedsforhold og kulturelle endringer. Dette har endret forutsetningene for alkoholpolitikken. EU er i ferd med å bli ett marked også for alkoholvarer, slik at de enkelte landene vil ha store problemer med å opprettholde sine særlige avgifter som gjør at kjøpelysten reduseres. I det siste er det blitt konkurranse om å sette ned avgiftene for å hindre såkalt handelslekkasje til naboland. Prisinstrumentet fungerer ikke lenger. Om monopolet på detaljsiden kan opprettholdes, er også et spørsmål.

I Sverige er det nettopp lagt fram en utredning som anbefaler sterk nedsettelse av avgiftene, og vi må regne med at en nedsettelse av avgiftene i Sverige vil bli brukt for det den er verd her i landet. Når spritreisene til Sverige tiltar igjen, kan vi være helt trygge på at det kommer klager fra handelsnæringen, som om hele landet er i ferd med å dra østover i sprit- og vinærend, pluss noe attåt. Fremskrittspartiet vil følge opp med sin alkoholliberalisme. Her er det fritt fram for politisk populisme.

Hvis disse kravene blir fulgt, har det en sikker følge: Alkoholskadene vil tilta i omfang, de lavere prisene kommer igjen på statsbudsjettet som utgifter til helsevesen og kriminalitet. Finland har allerede erfart dette, og overveier høyere avgifter igjen. Det bør vi ta lærdom av. Selv i en markedsøkonomi er det mulig å ta politiske grep. Alkoholen har siden Noahs tid gitt menneskene mye glede. Og det er selvsagt også mulig for oss å lære oss å bruke alkohol forstandig. Vi kan jo redusere spritforbruket, f.eks. Videre trengs det en felles EU-politikk, det trengs streng oppfølging av kravene til edruelighet i trafikken, og det trengs gode holdninger. Men den restriktive politikken vi har kunnet føre i Norge, vil helt sikkert bli avviklet innen kort tid.