OPPTØYER: Venezuelas opposisjonsleder Juan Guaidó har erklært seg som landets midlertidige president foran titusenvis av jublende tilhengere i Caracas. Det har skapt sterke reaksjoner. Video: NTB Scanpix. Klipp: Emilie Rydning / Dagbladet. Teksting: Halldor Hustadnes / DagbladetVis mer

Opptøyer i Venezuela

- Gledelig at Trump er villig til å støtte demokrati i USAs bakgård

Opposisjonens leder har utropt seg selv som president, med USAs støtte.

SISTE: Natt til torsdag bekrefter venezuelanske myndigheter at minst sju personer er drept etter protestene mot Maduro.

- Det er gledelig at Trump er villig til å støtte demokrati i USAs bakgård, sier Leiv Marsteintredet, førsteamanuensis og Latin-Amerika-kjenner ved Universitetet i Bergen, til Dagbladet.

Det er høydramatisk på den politiske arenaen i Venezuela, og nå skjer ting i rask rekkefølge i det kriserammede landet, der motstanden mot den sosialistiske presidenten Nicolás Maduro stadig blir sterkere.

AKTER IKKE Å GÅ: President Nicolás Maduro holdt en oppildnet tale fra presidentpalassets balkong etter Guaidós selverklæring. Foto: Presidentpalasset / Reuters / NTB Scanpix
AKTER IKKE Å GÅ: President Nicolás Maduro holdt en oppildnet tale fra presidentpalassets balkong etter Guaidós selverklæring. Foto: Presidentpalasset / Reuters / NTB Scanpix Vis mer

Tidligere i dag utropte opposisjonsleder Juan Guaidó seg selv som midlertidig president, foran tusenvis av demonstranter i hovedstaden Caracas.

- Jeg sverger å anta all presidentembetets makt for å sikre slutten på usurpasjonen [urettmessig maktovertakelse], sa Guaidó til tilhengerne, på datoen som markerer slutten på militærdiktaturet i 1958.

35-åringen, som sitter i nasjonalforsamlingen for det sosialdemokratiske partiet Folkeviljen, lover å holde nyvalg innen 30 dager.

Kaster ut diplomater

Guaidó kunne erklære seg som president trygg på at han har USA i ryggen. I går erklærte visepresident Mike Pence at «vi er med dere» foran dagens demonstrasjoner i en video på Twitter.

Og bare minutter etter Guaidos erklæring kom anerkjennelsen fra president Donald Trump:

- Venezuelas folk har modig tatt til orde mot Maduro og hans regime, og krevd frihet og styre i henhold til loven, sa Trump i en skriftlig erklæring fra Det hvite hus.

Det tok ikke lang tid før en rekke andre land, som Canada, Brasil, Argentina, Colombia og Paraguay, også støttet den selverklærte midlertidige presidenten.

Maduro var lenge tyst, men svarte etter hvert med å kutte de diplomatiske båndene til USA, samt beordre alle amerikanske diplomater ut innen 72 timer.

I en tale til sine tilhengere utenfor presidentpalasset i Caracas kalte han Guaidós trekk et kuppforsøk iscenesatt av det «kuppskapende, intervenerende gringo-imperiet» samt «fascist-høyre».

OPPTØYER: Opprørspolitiet brukte tåregass og gummikuler mot demonstrantene. Foto: Yuri Cortez / AFP / NTB Scanpix
OPPTØYER: Opprørspolitiet brukte tåregass og gummikuler mot demonstrantene. Foto: Yuri Cortez / AFP / NTB Scanpix Vis mer

Folk flykter

Oljerike Venezuela er inne i en svært dyp og langvarig krise, der valutaen bolivarens verdi har sunket som en stein. Dette i kombinasjon med dyp fattigdom, økende kriminalitet og arbeidsledighet, samt mangel på en rekke varer og medisiner, har bidratt til at anslagsvis 1,6 millioner innbyggere har flyktet til utlandet.

LATIN-AMERIKA-KJENNER: Leiv Marsteintredet, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen. Foto: Universitetet i Bergen
LATIN-AMERIKA-KJENNER: Leiv Marsteintredet, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen. Foto: Universitetet i Bergen Vis mer

Maduro skylder på blant andre USA og Colombia for å stå bak krisen, men mange mener hovedansvaret ligger hos presidentens feilslåtte sosialistiske planøkonomi.

- Motstanden mot Maduro er legitim. Venezuela er ikke lenger et demokrati, særlig ikke etter 10. januar [da presidenten startet på sin andre periode, etter et valg opposisjonen boikottet], og regjeringen har kjørt landet så til de grader til grunne, sier Latin-Amerika-kjenner Marsteintredet og fortsetter:

- Han har ikke lenger noe folkelig mandat, og landet er i praksis et diktatur. I min bok har folket rett til å gjøre opprør.

- Er Guaidós selverklæring legitim?

- Det får bli opp til andre å vurdere. Han drar nytte av ordlyden i en rekke grunnlover i Latin-Amerika, blant annet i Venezuela, som inneholder klausuler om at presidenten ikke lenger er legitim, at han «har forlatt sin post», sier førsteamanuensisen.

- Har snakket med USA

Han er ikke i tvil om at opposisjonslederen og ledelsen i USA og landene som nå støtter ham, på forhånd har «snakket sammen». Men understreker:

- Dette er en symbolsk handling. Men samtidig er dette blitt mye større enn vi trodde.

OPPOSISJONSLEDER: Juan Guaidó leder opposisjonen i det venezuelanske parlamentet, som har flertall, men som langt på vei er satt til side av president Maduro. Foto: Carlos García Rawlins / Reuters / NTB Scanpix
OPPOSISJONSLEDER: Juan Guaidó leder opposisjonen i det venezuelanske parlamentet, som har flertall, men som langt på vei er satt til side av president Maduro. Foto: Carlos García Rawlins / Reuters / NTB Scanpix Vis mer

- Er dette i virkeligheten et kupp?

- Dersom de militære vender våpnene mot Maduro, er dette et kupp. Hvis derimot millioner av venezuelanere jager ham ut, er det en revolusjon, sier Marsteintredet.

- Hva vil skje nå? Vil Maduro bruke militærmakt mot Guaidós tilhengere?

- Det store spørsmålet er om de vil handle på hans ordre. Dersom svaret er nei, er han ferdig. Dersom svaret er ja, blir det blodbad. Det avhenger jo også av hvor hardt demonstrantene presser på.

- Kan ramme økonomisk

I dag har det ikke vært større voldshendelser under massedemonstrasjonene, utover bruk av tåregass og skyting med gummikuler. Bare lettere skader skal være resultatet.

Latin-Amerika-kjenner Martsteintredet understreker at utkastelsen av de amerikanske diplomatene kan ramme Venezuela hardt, dersom USA velger å komme med mottiltak.

- Det kan føre til at Venezuela mister aktiva i USA, det er snakk om store summer. De selger også mye olje til USA, og de kan nå bli gjenstand for sanksjoner på denne handelen. Og landet vil bli ytterligere isolert i verdenssamfunnet.

- Kan det tenkes at Vesten griper inn med militær intervensjon dersom konflikten eskalerer nok?

- Hittil har jeg ansett det som veldig urelistisk, men nå har ikke diplomatiet mange steg igjen, sier Leiv Marsteintredet.