Gledelig brudd

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Etter bruddet mellom regjeringspartiene og høyrepartiene om statsbudsjettet er en regjeringskrise rykket mye nærmere. Når forhandlingene med Arbeiderpartiet nå starter, er det med regjeringens liv som innsats. Det betyr også at Thorbjørn Jagland i stor grad selv bestemmer om han skal ta over regjeringsmakten igjen i høst.
  • Bruddet med Høyre og Fremskrittspartiet kom ikke overraskende. Vi finner heller ingen grunn til å beklage det. Med det klare ultimatumet Høyre stilte mot skatte- og avgiftsøkninger allerede før forhandlingene startet, forsvant sjansene for å finne en løsning. De utgiftskuttene høyrepartiene i stedet går inn for, vil gi en uakseptabel virkning for viktige velferdsoppgaver i samfunnet. Det var heller ikke mulig å fravike målet om innstramming på ni milliarder, fordi det vil redusere muligheten for en rentenedgang. Budsjettets overordnede mål er å få ned rentene. Det synes mange å ha glemt.
  • Hvis avtalen om kontantstøtten fortsatt skal gjelde, har regjeringspartiene ingen ting å forhandle med Arbeiderpartiet om. Det er sterkt å beklage at denne saken skal stå i veien for en fornuftig budsjettløsning. Utenom den ligger alt til rette for et kompromiss mellom sentrum og Arbeiderpartiet. Det er også der det politiske tyngdepunktet i Stortinget ligger i de viktigste budsjettsakene. Det må også avspeiles i det endelige budsjettet.
  • Uten et forlik mellom sentrum og Arbeiderpartiet kommer avstemningen om budsjettet om to uker til å bli et rent regjeringsvalg. Under normale forhold burde det være duket for regjeringsskifte. Men Jagland har stilt klare krav til støtte i Stortinget for at han skal overta. Og de betingelsene er ikke til stede. Det er bortimot utenkelig at ett eller flere av sentrumspartiene skal etablere seg som støtteparti til Jagland etter at han har kastet dem ut av regjeringsbygningen med Høyres hjelp. Derfor har også Arbeiderpartiet et ansvar for å finne en løsning på budsjettfloken. Det synes også å være det eneste håpet regjeringen har om å overleve.