Glem lavere renter

Oljeprisen falt i går til under ti dollar fatet for første gang siden 1986, og ekspertene venter videre fall. Justert for prisstigning har ikke oljeprisen vært lavere siden 1972.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Du kan dermed måtte vente lenge på rentenedgang.

Da statsbudsjettet ble lagt fram, sa både finansminister Gudmund Restad og næringsminister Lars Sponheim at renta ville gå kraftig ned hvis budsjettet gikk gjennom.

Mandag ble det vedtatt et budsjett som sett fra finansmarkedenes side er langt bedre enn regjeringens forslag, men i går svekket krona seg betydelig, mens rentene gikk opp.

Den utløsende årsaken er det kraftige oljeprisfallet.

Videre fall

Målt i kroner sto prisen i går i 73,50, det vil si 36,50 under den prisen regjeringen har forutsatt i statsbudsjettet for neste år.

Hvis oljeprisen skulle holde seg på samme nivå ut 1999, vil det bety at staten går glipp av rundt 30 milliarder kroner i inntekter.

Og ekspertene spår videre fall i oljeprisen fordi verden oversvømmes av olje.
- Det ser dårlig ut helt fram til mars neste år, da neste Opec-møte er planlagt. Det eneste som kan gi oljeprisen et løft før den tid, er at det blir en skikkelig kald vinter, sier markedsdirektør Rabbe E. Lund i Saga Petroleum.

Flere internasjonale oljeanalytikere kunne i går ikke utelukke priser ned mot åtte- ni dollar fatet i nær framtid.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ubalanse

- Mange venter ytterligere fall i oljeprisen, fordi ubalansen mellom etterspørsel og tilbud fortsetter å øke. Dermed øker ikke sjansene for en rentenedgang på kort sikt, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Elcon Securities.

Han mener at det ikke er noen naturlov at renta må følge kronas utvikling. Krona er svært følsom for endringer i oljeprisen, men renta kan godt gå ned selv om krona fortsatt er svak, mener han.

- Norges Bank satte renta til åtte prosent fordi de mente Norge trengte det, fordi norsk økonomi var i ferd med å gå ut av kontroll, forteller Andreassen.

- Aktiviteten er fortsatt så høy at vi trenger en høy rente. Det ser vi blant annet på bankenes utlån, som igjen økte i november. Det private forbruket er fortsatt høyt. I tillegg har arbeidsledigheten fortsatt å falle.

Har skylda

Norge har nå et dobbelt så høyt rentenivå som Europa. Andreassen mener at politikerne må ta skylda for halvparten av renteøkningen.
- Hadde innstramningene vært kraftigere i budsjettene for 1997 og 1998, ville vi sett at renteøkningen bare ville vært halvparten, sier Andreassen.