Carl Ivar Holmen er en av gründerne bak Salmofarms på Rjukan.Foto Finansavisen.
 Carl Ivar Holmen er en av gründerne bak Salmofarms på Rjukan.Foto Finansavisen.Vis mer

Glem tungtvann – gründere satser og jakter 800 mill.

Nå skal Rjukan settes på kartet som oppdrettsby. 

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Finansavisen:) – Vi har jobbet med ulike konsepter og mulighetsstudier for landbasert produksjon av postsmolt og matfisk siden 2013. Inngangsbarrierene for klarering av nye lokaliteter i sjø, pluss kostnadene forbundet med konsesjonene, gjorde landbasert matfiskproduksjon spesielt attraktivt, sier Carl Ivar Holmen til Finansavisen.

– Det har ikke endret seg etter at utviklingskonsesjonene har kommet, da de fordrer investeringer som er på linje med, eller dyrere enn, landbasert produksjon.

Holmen er en av gründerne bak Salmofarms på Rjukan.

Første og eneste

Den lille fjellbygda ved foten av Gaustatoppen er antagelig mest kjent for tungtvannsaksjonen under andre verdenskrig og som fødestedet til Gunnar «Kjakan» Sønsteby.

Neste år skal Holmen og Sophus Kielland ifølge avisen sette stedet på kartet som Norges første og eneste produsent av landbasert fjellaks.

Konsesjonen kom på plass i februar, og man jobber mot byggestart til høsten. Til sammen skal de kunne produsere 10.000 tonn laks med konsesjonen de fikk. På prislappen står det 800 millioner kroner, som skal finansieres via gjeld og egenkapital. Gjeldsbiten er allerede hentet inn fra et utenlandsk fond. Nå er partnerne på jakt etter investorer som vil være med.

– Her kan man komme inn i oppdrett på en lavere pris enn hva man gjør i de børsnoterte selskapene, målt etter dagens prising. Samtidig får man mulighet til å være med og styre en ny utbygging som kan komme til nytte på andre lokasjoner, sier Holmen til Finansavisen.

Fjernt fra sjøen

For å få på plass satsningen har de hentet folk med erfaring fra sjøbasert oppdrett, og landbasert smolt- og postsmoltproduksjon. De fleste er hentet fra de største oppdrettsselskapene, fiskefôrindustrien og forskning. De har også hentet inn Jan Fossberg som styreleder, tidligere sjef for Villa Organic og fiskeriutsending til Kina og Korea.

Selv har partnerne jobbet opp mot akvakultur i seks–syv år, og har blant annet utviklet og solgt ett selskap med laksekonsesjon.

– Hvorfor Rjukan?

– For oss var det vesentlig strategisk moment å fjerne oss fra sjøen. Oppdrett på land opp til 5-6 kilo går fint i ferskvann, og gir like bra kvalitet på fisken som i sjø. I tillegg er Telemark et prosessindustrielt mekka, med billig kraft, rent, kaldt vann og nærhet til markedet, sier Holmen, og viser til at det både er kort vei til Gardermoen og Vestlandet, og at de drar synergier fra nærliggende industri, som bidrar med varme.

– Vi renser utslipp til over 90 prosent, det er ingen rømming og ingen lakselus. Summen av dette blir den mest miljøvennlige laksen produsert i dag, forklarer Kielland til avisen.

Andre økonominyheter:

Sjefanalytiker: Dette vil avgjøre
- Her skal vi investere kraftig i 2017