KRIG: I april, mai og juni 2014 herjet krigen i Ukraina som verst. Her er en ukrainsk soldat ved en kontrollpost i et område som de rykket inn i samme morgen, like ved den sørlige byen Slavyansk. Bildet er tatt 2. mai 2014. Foto: Vasily Maximov/AFP
KRIG: I april, mai og juni 2014 herjet krigen i Ukraina som verst. Her er en ukrainsk soldat ved en kontrollpost i et område som de rykket inn i samme morgen, like ved den sørlige byen Slavyansk. Bildet er tatt 2. mai 2014. Foto: Vasily Maximov/AFPVis mer

Glemte å følge reglene da de forsynte Ukrainas hær under krigen

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) ga bort 77 000 stridsrasjoner, men all eksport til konfliktområder må godkjennes av UD.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Tolv dager etter at Russland erklærte Krim-halvøya som russisk territorium får forsvarsminister Ine Eriksen Søreide en henvendelse fra Ukraina på sitt bord. De ber Norge vurdere hva vi kan bidra med for å hjelpe landet som nå er på full fart inn i en krig mot supermakten Russland.

Brev og eposter gikk på kryss og tvers internt i forsvarsdepartementet og mellom departementet og Forsvaret. Det hele endte med at Norge i juni 2014 forsynte den ukrainske hæren med 77 000 stridsrasjoner. De militære matpakkene er fyldige dagsrasjoner for soldater i felt. Maten krever minimalt med tilbereding. Tilsvarende selges som tur-mat på det sivile markedet for rundt 250 kroner pakken.

Men reglene for eksport av utstyr til militært bruk er klare. Stortinget har forutsatt at om Norge skal selge noe som helst til militært bruk i et område med krig, eller der krig truer, så må man søke Utenriksdepartementet (UD) om lisens. Dette er den såkalte «fang alt»-bestemmelsen.

Ikke spurt Likevel ble UD aldri spurt om å utstede lisens. Det går fram av en intern revisjonsrapport fra Forsvarsdepartementet.

- Vi ser at det skulle vært søkt om eksportlisens for måltidene selv om retningslinjene er utformet med tanke på å gi politisk handlingsrom i spesielle tilfeller. At dette ikke ble gjort skyldes at interne prosedyrer i eksportkontrollsaker på det tidspunktet ikke ble fulgt godt nok, herunder FLOs involvering i en tidlig fase, sier spesialrådgiver Birgitte Frisch i Forsvarsdepartementet.

I rapporten beskrives det hvordan politisk ledelse i departementet hadde et sterkt ønske om å hjelpe og støtte Ukraina i den vanskelige situasjonen landet var i. Det ble også vurdert å gi bort pansrede kjøretøy, men anmodningen fra Ukraina om dette ble til slutt avslått.

I Forsvarsdepartementet var politisk ledelse og to avdelinger involvert i donasjonen, og i tillegg var Forsvaret involvert som eksportør. Men den avdelingen i Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) som vanligvis håndterer eksport, ble holdt utenfor. I revisjonsrapporten beskrives kaoset slik:

«FD II (sikkerhetspolitisk, red.anm.) vurderte ikke at stridsrasjonene i dette tilfellet var lisenspliktige, og forutsatte at FD III (økonomi, red.anm.) i sine tilbakemeldinger ville påpekt dette dersom det var tilfellet. FD III kjente til at stridsrasjonene kunne være lisenspliktige, men forutsatte at Forsvaret, som eksportør, ville innhente nødvendige tillatelser. I Forsvaret v/FLO ble ikke salg- og avhendingsseksjonen, som normalt håndterer avhendingssaker og dermed forutsettes å kjenne til hvilke tillatelser som skal innhentes, involvert før sent i prosessen.»

Ifølge rapporten konkluderer begge de to avdelingene i departementet med at det er behov for bedre kommunikasjon og koordinering.

Feil bord Tidligere har UD reagert kraftig mot brudd på eksportkontrollreglene. I november meldte de det til Riksadvokaten da de oppdaget at de hadde fått mangelfull informasjon da marinefartøyet Titran ble solgt til Nigeria.
Nå sier de at det skulle vært søkt lisens, men peker samtidig på at lisens hadde blitt innvilget om de hadde søkt.

MÅ SVARE: I morgen må forsvarsminister Ine Eriksen Søreide svare for seg når saken om salg og eksport av forsvarsmateriell  skal behandles av Stortinget.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
MÅ SVARE: I morgen må forsvarsminister Ine Eriksen Søreide svare for seg når saken om salg og eksport av forsvarsmateriell skal behandles av Stortinget. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Vis mer

- I den gitte situasjonen i juni 2014 var det Regjeringens ønske å bidra med støtte til Ukraina. Retningslinjenes veiledende karakter er nettopp ment å gi politisk handlingsrom i helt særskilte tilfeller. I denne saken ville således lisens ha blitt innvilget, skriver pressetalsperson Hilde Steinfeld i en epost.

Utenriksdepartementet viser til at det nå er satt i gang en prosess for å øke bevisstheten rundt eksportkontroll-regelverket i forsvarssektoren.

Ifølge rapporten var UD involvert i donasjonen, men den kom ikke på bordet til den seksjonen som innvilger eksportlisenser.

Slakt Revisjonsrapporten er en del av Forsvarsdepartementets gjennomgang av hvordan de håndterer salg og donasjoner etter at Dagbladet har avslørt at norsk materiell har endt opp i krig- og konfliktområder. Marinefartøy er solgt til paramilitære i Vest-Afrika, militære lastebiler er blitt eksportert til Eritrea og Forsvarets tidligere beltevogner er eksportert til Sudan.

Stortingets kontroll og konstitusjonskomité har jobbet med saken i ett år og i morgen skal Stortinget i plenum behandle deres innstilling. Et klart flertall i komiteen slakter Forsvarets håndtering av salgene.