Glemte kåpa i seiersrusen

GENEVE (Dagbladet): Det var den dagen Gro Harlem Brundtland ble valgt til verdens nye helsesjef og glemte kåpa si. Da WHOs nye generaldirektør sto der i den kalde Genhve-lufta i sin tynne, lysegule drakt og innså at det var for seint å løpe etter yttertøy.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Og hun trengte det ikke heller. Ikke med den varmen som møtte henne i WHOs hovedkvarter.
Gro ble møtt med spontan applaus fra flere hundre WHO-ansatte da hun gikk gjennom hallen på sin nye arbeidsplass, omringet av pressekobbelet. Hun ble omfavnet av diplomater og ministrer mens hun skred fram, men ropte plutselig til en fjernsynsfotograf som gikk baklengs foran henne:

- Pass deg for trappa!

På pinebenken

Gro satt på pinebenken i over to timer før telefonbeskjeden kom til den norske delegasjonen i Genhve. Ambassadefunksjonærene tittet ut fra kontorene sine da ryktene om seieren begynte å gå, men døra til Gro var lukket. Da kom ambassadør Bjørn Skogmo stille inn fra Genhve-kulda, trakk pusten dypt og sa: - Det gikk.

Delegasjonen eksploderte i glade tilrop, Gro åpnet og sa hun var glad for avgjørelsen.

- Jeg har sittet i ro og mak her hele tida, men jeg begynte jo å lure litt da det tok så lang tid, sa Gro .

Jo, hun hadde ringt etter Arne Olav på NUPI i Oslo, men fant ham ikke på kontoret. Så hun hadde fått tak i informasjonssjef Valter Angell.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Han spurte om det var en viktig beskjed, og det var det jo.

Seieren

Veien fra pinebenken til seiersmottakelsen i WHOs hovedkvarter var kort. Kjøreturen tok bare tre- fire minutter.

Triumftoget gjennom den enorme hallen i WHO-kolossen tok lengre tid. Folk strømmet mot henne og ropte sine gratulasjoner.
Styret i WHO klappet henne inn til en plass ved det runde bordet. Dette var ikke dagen for lange taler, selv ikke for Gro.

- Hyggelig

En takk til styret og et løfte til de regionaldirektører hun hadde beseiret, at de nå skulle trekke sammen som kolleger.

Tilsynelatende uberørt av ros og gratulasjoner ruslet Gro uten vakter eller tjenestemenn ut av hovedkvarteret for å for å få seg en matbit og møte internasjonal presse.

- Joda, sier hun. En slik mottakelse viser jo at man har entusiastiske medarbeidere.

- Ja, men det må da gi deg en spesiell følelse å bli møtt med en slik applaus?

- Ja, det er hyggelig.

Sier Gro. Fortsatt uten kåpe.