De står der som tause minner om levd liv og ei tid som er tapt for alltid.
Stillheten ligger som et tungt lokk over skitne, støvete og halvmørke korridorer, rom og saler. Noen solstråler trenger gjennom møkkete vinduer.
Bygningsmassen er i ferd med å forvitre. Flere steder flasser malingen av vegger og tak i store flak.
For mange av oss minner det om noe vi har sett i en uhyggelig skrekkfilm, steder vi aldri ville våget å sette vår fot.
Men for noen er dette verdens mest fantastiske og spennende omgivelser.
Asyler og likhus
Urban utforskning, ofte forkortet til urbex eller UE, går ut på utforskning og fotografering av menneskeskapte ting som er blitt forlatt. Hovedmålet er å ta bilder og dokumentere steder som de fleste av oss sjelden får se.
Noen er for lengst gått i «arv»
til Moder Natur.
Andre ser mer eller mindre ut som
de ble fraflyttet for kort tid siden.
Flere gir inntrykk av å være
forlatt i hui og hast.
De mest populære stedene for urbex-fotografer, er forlatte bygninger, områder og boliger som kan by på en spennende historie. Dette gjelder særlig sykehus, asyl eller liknende.
Andre populære destinasjoner er kloakkanlegg, bunkere, katakomber og gamle skolebygg.
- Noe av det jeg liker aller best, er å besøke forlatte asyler og sykehus med sine tomme korridorer, forteller Ben Stevens (32) til Dagbladet.
Til daglig bor Stevens i en liten landsby i Cambridgeshire i England og jobber innen legemiddelindustrien.
- Favorittstedene mine som jeg kan bruke timevis på å lete etter, er likhus.
- Vi har blod på hendene
Post-apokalyptisk
Da Ben Stevens var liten gutt, elsket han å besøke museer. Særlig de historiske museene sto høyt i kurs. Der kunne han fordype seg i minner fra svunne tider og blant annet oppleve egyptiske mumier på nært hold.
Nettopp denne interessen for fortidsminner skulle utgjøre grobunn for hans fascinasjon for forlatte steder i voksen alder.
- For noen år siden tok jeg med meg et kamera og fant et forlatt hotell som en gang hadde vært veldig storslått. Alle sengene var halvt oppredde og det hele ga meg følelsen av en postapokalyptisk begivenhet, forteller 32-åringen.
- Jeg ble utrolig fascinert av følelsen av stillhet på et sted som en gang hadde vært fylt med aktivitet. Jeg ville oppleve mer av det, og det var det som fikk meg inn i denne hobbyen.
Han forklarer at bildene han tar, er utelukkende for hobby så vel som en lidenskap å regne.
- Jeg tjener ikke penger på dem, uansett hvor fint det ville vært.
Eldgammelt kyssefunn vekker oppsikt
Makabre funn
Noe av det som gjør at Stevens finner gamle, forlatte likhus ekstra spennende, er at det er steder som er forbudt eller svært begrenset for folk flest mens de er i bruk.
- De fleste av oss ender opp her en dag. Disse rommene har gjerne en følelse av ro.
- I noen tilfeller kan de også være svært uhyggelige, utdyper han.
Stevens har ved flere anledninger gjort makabre funn når han har besøkt nedlagte likhus.
- Jeg har kommet over obduksjonsrapporter og dødsattester på både små barn og voksne, med grafiske detaljer og bilder. Jeg har også funnet blod- og vevsprøver, klær etter avdøde, personlige eiendeler som lommeklokker og offentlige ID-kort.
- Man stiller seg så utrolig mange spørsmål når man finner gamle vevsprøver og balsameringsverktøy. Det er utrolig spennende.
- Folk ser rart på meg
Gjenglemte levninger
Under et besøk i et forlatt likhus i Paris, fant han en inntørket hjerne, lever og lunger som hadde ligget på glass siden 1980-tallet. De var bare blitt etterlatt på ei hylle.
- På en måte overrasker det meg, samtidig som det også begeistrer. Nylig filmet jeg i et begravelsesbyrå i New York. Der sto det fortsatt mange esker på hyllene som var fylt med menneskelevninger, minnes han.
Stevens deler jevnlig bilder og videoer på Instagram og TikTok, samt egen hjemmeside, fra de ulike stedene han besøker. På TikTok har han over 1,2 millioner følgere.
- Mange mennesker vil gjerne se hva som er blitt igjen på slike steder, men de vil helst gjøre det via mobilskjermen. Det er der jeg føler jeg kan komme inne - jeg kan hjelpe dem med å besøke steder på trygg avstand, helt uten risiko.
«Algerisk gorillafisk» setter fyr på nettet
Bare se, ikke røre
Urban utforskning (UE) er en lovlig aktivitet så lenge du ikke bryter deg inn på stedene du vil fotografere. Samtidig er det viktig å vite at det ikke er helt ufarlig.
Forlatte bygninger kan være et farlig sted, der et feiltrinn kan få alvorlige konsekvenser.
Du kan risikere å gå gjennom gulvet eller få tunge ting over deg. Andre farer melder seg ved for eksempel kloakkanlegg, der du kan bli utsatt for gasser.
Stevens har en viktig grunnregel:
«Ta kun fotografier.
Ikke etterlat deg noe annet enn fotavtrykk.»
En regel han etterstreber, med noen få beskjedne unntak.
- Noen ganger rydder jeg litt når jeg skal ta bilder. Jeg kan for eksempel re opp senga eller hente en stol. Det er aldri snakk om noen drastiske grep. Men det kan være med på å gjøre et fotografi mye bedre og mer behagelig for øyet.
Gikk i oppløsning av «mirakelkur»
Skjulte hemmeligheter
Han synes det er noe helt spesielt å besøke forlatte, private boliger. De fleste er som å vandre inn i tidskapsler.
- Det kan fremdeles henge klær i skapene, og frokostblandingen kan stå ute på kjøkkenbordet. Alt inngår i det samme mysteriet der spørsmålene melder seg:
Hvor ble det av familien som en gang levde her?
Hva skjedde?
Ved nærmere undersøkelser i etterkant, har han ved flere anledninger avdekket at det har en gripende eller uhyggelig forklaring.
- Det kan for eksempel skyldes vitnebeskyttelse, eller at det er blitt begått drap.
Noe av det som gjør sterkest inntrykk når han kommer til etterlatte hjem, er alle de private effektene som er blitt liggende igjen.
- Jeg kan finne bryllupsbilder, barnebilder, smykker og personlige gjenstander. Ville ikke vedkommende ha med seg dette, spør han retorisk.
Mysteriedyr skaper furore
Uforklarlige hendelser
På spørsmål om han ikke synes det er litt skummelt å besøke forlatte bygninger og steder som sykehus, bunkere, hoteller og begravelseskontorer, svarer Ben Stevens først: «På en måte, ja».
- Du vet aldri om det kanskje er noen hjemløse som har flyttet inn på slike steder.
- Du vet heller aldri på forhånd hva du vil finne, eller hva som er blitt værende.
Når det gjelder spøkelser og gjenferd, innrømmer han at fantasien kan begynne å løpe når han vandrer gjennom likhus eller nedlagte begravelsesbyråer med kameraet sitt.
- Jeg har hatt et par merkelige opplevelser som jeg ikke helt har klart å forklare. Men du må huske på at menneskene som ble oppbevart på slike steder, var allerede døde da de kom dit.
Stevens tror enkelte sjeler kan bli værende igjen på noen av de stedene han besøker.
- Det viktige er at du respektere disse stedene. Til syvende og sist er det det eneste du kan gjøre.
