Global bløff

Utlendinger med topputdannelse får ikke jobb i Norge, og Oslo Børs er ei bygdeliste. Var det globalisering vi kalte det?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

ET NETTSØK

på «globalisation» gir 1440000 treff: prester mot globalisering, mastergrader, kommisjoner og tusener på tusener av bøker og publikasjoner. De fleste av bøkene kom på 80- og 90-tallet, globaliseringsbølgens topp. En fellesnevner for mange er troen på globalisering som historisk lov. Nasjonalstaten og den nasjonale politikken måtte vike for en ny global økonomi uten grenser, smurt av en informasjonsteknologisk revolusjon, dominert av gigantiske transnasjonale selskaper og med høyt utdannede mennesker som nye globale borgere. Mange av forestillingene lever videre, så også i regjeringens globaliseringsmelding som skal debatteres av Stortinget denne uka. Utgangspunktet i meldinga er at «landegrensene blir stadig mindre viktig som rammer for menneskelig samhandling». Gjør de det?

BILL CLINTONS

første arbeidsminister, Richard Reich, snakket om de globale konsulentene. Den nye høyt utdannede arbeidskraften som jobbet i globale selskaper. Disse globale borgerne mistet lojaliteten til nasjonale demokratier, som samtidig mistet grepet i en globalisert økonomi. Vestlige ledere konkurrerte nærmest om å fraskrive seg makt. Gamle liberalistiske dogmer fikk en ny vår i global ham. Styring ble i seg selv skadelig for vekst, velferd og konkurranseevne i en «ny» verden. Og ikke nok med det, en global deregulert verden med økonomisk vekst ville spre demokratiets budskap. Framtida tilhørte økonomien, ikke politikken eller hærførerne. Predikantene var økonomer som Milton Friedman og de politiske spydspissene Margaret Thatcher og Ronald Reagan. Her hjemme var det professor Victor Norman, og en politisk høyrebølge, som røsket opp i gamle forestillinger om at økonomien skulle styres. Sosialdemokratiet fulgte etter. Thorbjørn Jagland skrev boka «Min europeiske drøm» før EU-avstemningen i 1994. EU var den sosialdemokratiske veien å gå for igjen å ta demokratisk kommando over økonomien, på EU-nivå. Tanken om styring var ikke oppgitt, men ideen om de nasjonale demokratiers impotens, fikk støtte. Også sosialdemokratene ble globalister, myke globalister.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer