Globale utfordringer

Vi har nylig hatt to store internasjonale møter om globalisering som har fått liten omtale i norske medier.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Årets store økonomiske forum, der verdens mektigste og rikeste tar del sammen med FN-ledere og ministrer, er nylig avsluttet i New York. Temaet her var globaliseringen og hva de nærmere 4000 deltakerne kunne gjøre for å få bukt med verdensfattigdommen.

I byen Porto Alegre i Brasil fant samtidig verdens sosiale folkemøte sted. Til denne samlingen kom det over 60000 deltakere, som deltok i seminarer og møter der hovedtemaet var: En annen (og bedre) verden er mulig.

Politiske ledere som for eksempel utenriksminister Jan Petersen synes de som var i Porto Alegre har en dårlig sak. I Stortinget i høst karakteriserte han Attac og de andre likesinnede som rumlende tomtønner.

Hva er det så som er våre hovedsaker?

Spekulasjonsøkonomi

Attac og likesinnede er kritiske til spekulasjonsøkonomien. For 25 år siden var denne del av verdensøkonomien på ca. 4600 milliarder dollar og tre ganger større enn verdenshandelen. I år 2000 var omsetningen økt til 400000 milliarder dollar og var blitt 50 ganger større enn verdenshandelen. Ca. 40 prosent av kapitalen det ble spekulert med, var aldri i ro mer enn tre dager. Bare 1 prosent sto på et sted lenger enn et år. Spekulasjonene foregikk for > i fire valutaer, dollar, pund, tyske mark og japanske yen, og det var finansbyen London som tjente mest. I en verden med 6 milliarder mennesker er det noen titalls tusen aktører som deltar i kasinospillet. Vi andre er passive tilskuere.

Når kapitalen brukes på denne måten, blir det mye mindre til langsiktige investeringer, arbeidsplasser og produksjon som gavner folk og samfunn. Det blir stor profitt for noen få, og det blir en viktig delforklaring på veksten i gapet mellom rik og fattig i verden.

Det er mulig å skape politiske hjelpemidler som kan dempe de grove fortjenestene. Et forslag fra Nobelpris-vinneren Tobin som Attac har framført med styrke og som nå støttes av finansmannen George Soros, er å legge en avgift på finanstransaksjoner.

Arbeidsgruppe i EU

I EU sitter nå en arbeidsgruppe med statsministrene i Tyskland og Frankrike og den britiske finansminister og vurderer hvordan EU kan innføre en slik avgift og dermed medvirke til kontroll med kasino-kapitalismen. En avgift på 1 promille kunne gi FN en stor merinntekt i kampen mot fattigdom og aids.

Sletting av u-landenes gjeldsbyrde er et annet krav. Tanzanias situasjon er illustrerende. Gjeldsbyrden er så knugende at landet bruker tre ganger mer på gjeld enn på utdanning og helse. En slik situasjon blir en sperre for bærekraftig utvikling.

Kenya har vært et snilt land i nyliberalismens klasse. Landet hadde for 10 år siden en blomstrende tekstilindustri med 250000 arbeidere. Men en påtvunget liberalisering har slått industrien konkurs og gjort 250000 arbeidsløse. For 25 år siden var Kenya sett på som Afrikas lovende land. Bare 10- 15 prosent levde under fattigdomsgrensen. I dag nærmer tallet seg 60 prosent og bærer bud om en ny og meget alvorlig krise i et afrikansk land.

Vi vil derfor ha en verdenshandel som skaper mer rettferdighet og gir håp for de fattigste.

Viktig bok

I denne situasjonen skriver Thorbjørn Jagland bok om vår sårbare verden. Etter min mening er det den viktigste bok som er skrevet av en politiker her i landet på mange år.

Han sier bl.a. dette:

«Jeg vil gjenta at dannelsen av Attac-bevegelsen er noe av det mest positive som har skjedd de senere årene. På den ene siden betrakter bevegelsen globaliseringen som positiv fordi den betyr en sammenveving av verden. På den annen side fremholder den at dagens globalisering ikke er en allmenn vei til velstand. Den peker på at globaliseringen i altfor stor grad er dominert av de transnasjonale selskapene og aktørene på finansmarkedet. Fordi verden mangler reguleringsmekanismer, utgjør globaliseringen et enormt problem.»

Dette er en riktig måte å forstå de globale utfordringene på, og som nå får stadig nye hundre tusener av mennesker i alle verdensdeler til å diskutere hvordan en annen verden er mulig.