Globalt skolenett

Globetrotternes barn skal få samme pensum

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Store pengesummer vil i de nærmeste åra bli investert for å danne en internasjonal kjede av skoler for barn til folk som er mye på farten. Det er Financial Times som skriver at planene for en skolesatsing i 60 byer verden rundt begynner å ta form. Skolene skal appellere til finansfolk, diplomater og toppledere (kanskje også journalister?) som stadig må ta med seg familien på kortere eller lengre reiser og utenlandsopphold i sin hastig skiftende karriere. Formålet er blant annet å gi barna en internasjonal orientering. Det er med andre ord ikke snakk om grendeskoler. Skolepengene vil variere fra 90|000 til 250|000 kroner årlig, avhengig av hvilken by skolen er plassert i. Variere vil også etableringskostnadene for entreprenørene som ser fortjenestemuligheter i denne globale skolekjeden. Selskapet Nations Academy regner med at det noen steder, vil koste anslagsvis 300 millioner kroner å etablere en slik skole, mens det eksempelvis i London, hvor så vel tomtepriser som driftskostnader er høye, beregnes kostnader på 150 millioner dollar. I norske kroner er tallet 900 millioner kroner. Det ligger med andre ord penger i en god skole, mer enn Utdanningsforbundet har klart å overbevise norske kommuner om.

Skolene som har kapasitet til om lag 1500 elever vil komme på plass litt etter litt. Den første er planlagt å åpne i 2010, mens hele nettverket på 60 skoler skal stå ferdig i løpet av 10-12 år. Barna skal ifølge planene kunne begynne i 3-årsalderen og holde på til de er rundt 18 år. Kjeden forventer, ifølge FT at barna og ungdommene i løpet av et skoleløp er elever ved fire forskjellige skoler rundt om i verden. Dette er nok kjent virkelighet for diplomatbarn. Det fins dessuten flust med internasjonale skoler mange steder med stort innslag av arbeidskraft fra mange land. Forskjellen fra deres situasjon nå er at de skal kunne gå i samme type skoleregime hele skoleperioden og kunne forholde seg til samordnet pensum, progresjon etc.

Det ligger i kortene at globetrotterskolen er for de aller ”upperste”. Dette er et tilbud for eliten. Slik sett kan den være en havn og en trøst for dem som plages ved å komme tilbake til den trauste nasjonale skolen etter å ha opplevd tilbudene i utlandet. Spørsmålet er om Oslo vil være en av de 60 byene på det globale skolekartet. Riktignok tillater det djupedalske skoleregime private internasjonale skoler, men kriteriene for etablering er relativt strenge. Det er blant annet ikke lov for eierne av privatskoler å ta fortjeneste på sin virksomhet. Det forbudet ble ettertrykkelig underskrevet også av tidligere utdanningsminister Kristin Clemet, som jo gikk inn for fri etableringsrett for såkalte friskoler. Og da spørs det om initiativtakeren til det globale skolenettverket, den tidligere medieentreprenøren Chris Wittle, er interessert. Men målgruppa for hans nye og planlagte tilbud er helt sikkert i stand til å gi ham en håndsrekning i form av å øve et press på hvilken som helst regjering.

I Norge nøyer den samme målgruppa seg med eksempelvis den franske og den tyske skole, som ifølge Utdanningsdirektoratet følger franske og tyske læreplaner, men som likevel gir studiekompetanse i Norge. Men Utdanningsdirektoratet er ikke kjent med noe som tilsvarer den globale skolekjeden som er på beddingen.