Go'blunker til Frp

Regjeringen gjør seg lekker for Fremskrittspartiet foran høstslaget om statsbudsjettet. Frp gjør seg kostbar og krever betydelig medgift.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stortinget vedtok fredag ettermiddag det reviderte nasjonalbudsjettet i et halsbrekkende tempo, før representantene hastet ut til tog og fly og mer enn tre måneders sommerferie. Den avsluttende budsjettdebatten ble en udramatisk affære, der posisjoneringen foran høstsesjonen ble vel så interessant som de begrensede budsjettendringene som Frp og regjeringspartiene hadde komfortabelt flertall for.

Finansminister Per-Kristian Foss (H) gjorde det klart at regjeringen ser Frp som den mest naturlige samarbeidspartner også ved høstens budsjettbehandling. Foss sa at Frp har opptrådt tøft, men konstruktivt under forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett. Han satser primært på budsjettavtale med Frp også når regjeringens første statsbudsj ett skal loses gjennom Stortinget.

SVs Øystein Djupedal kalte dette en forlovelse med Frp fra Stortingets talerstol; noe som etter hans mening vil føre til at KrF nok en gang kommer til å bli overkjørt når budsjettet skal vedtas til høyre.

- Dette er frimodig sagt av SV, etter at SV selv har foretatt en ideologisk omdreining uten sidestykke i sitt forhold til Frp, repliserte finansministeren.

Selv om det i debatten var idyllisk mellom Frp og regjeringen, varsler Frp harde krav når statsbudsjettet for 2003 skal vedtas. Frps nestleder Siv Jensen gjorde det klart at partiet har en lang rekke saker som det vil kreve gjennomslag for, dersom Bondevik-regjeringen har ambisjoner om å få budsjettet vedtatt med Frps hjelp.

- I revidert er det begrenset hvor store endringene kan bli. Men til høsten åpnes alle luker på nytt, og det hele blir vesentlig mer komplisert enn det lette løpet vi har hatt nå, sa Jensen.

Hun harselerte over den «ansvarlig balansen og stramheten» i budsjettet som alle andre partiet enn Frp er opptatt av å holde, og etterlyste en forklaring på hvorfor det norske rentenivået er så høyt når finanspolitikken er så ansvarlig. Frp har i budsjettforliket ikke utfordret den såkalte handlingsregelen for bruk av oljefondets avkastning, men varslet at dette vil bli tatt opp på bred front i forbindelse med statsbudsjettet.

Statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF) sa at regjeringen ikke kan leve med mange stortingspålegg av barnehageforlikets omfang og kostnad. Uten et flertall bak seg i Stortinget erkjenner Bondevik at regjeringen må justere kursen i enkeltsaker og også finne seg i nederlag i Stortinget. Han vil ikke kalle dette stortingsregjereri.

- Men det er ikke uproblematisk at Stortinget, utenom budsjettbehandlingen, gjør vedtak som binder opp store summer uten at det er satt inn i en helhet. Det går selvsagt en grense for hva regjeringen kan akseptere uten konsekvenser. Vi kan ikke leve med mange vedtak av denne typen, sa statsministeren i debatten.

Aps parlamentariske leder Jens Stoltenberg beskyldte regjeringen for å fraskrive seg ansvaret for en politikk som kan føre til høyere rente, enn det motsatte.

- Regjeringen bruker handlingsregelen helt feil. Meningen er at det som brukes av oljefondets avkastning, skal tilpasses forholdene i økonomien. Men regjeringen tøyer handlingsregelen til det ytterste. Dette øker faren for renteoppgang, sa Stoltenberg.

- Før sa regjeringen at det var et mål å få renten ned. Nå uttrykkes det håp om at den ikke skal gå opp. En tidligere offensiv finanspolitiker er blitt en tilbakeholden finansminister som bare toer sine hender. Det er på tide å slå av autopiloten og ta styringen over den økonomiske politikken, sa Aps finanspolitiker Hill-Marta Solberg.

(NTB-Per Christensen og Alf Skjeseth)