«God folkestamme»

Tro på vitenskap, fag og plan lå bak de steriliseringstiltakene som Dagbladet knytter til helsedirektør Karl Evangs navn i reportasjeserien som fortsetter i dag. Politikken hadde røtter i mellomkrigstida. Men den ble neppe gjennomført i samme omfang som i Sverige, USA og framfor alt i Tyskland under nazismen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Likevel er det et vitnemål om hvordan et ensidig teknokratisk perspektiv på mennesker og samfunn kan føre galt av sted. Viktige rettssikkerhetsprinsipper ble satt til side av hensyn til det felles beste. Professor Rune Slagstad har i sine studier i arbeiderpartistaten - som til høsten publiseres i boka 'De nasjonale strateger' - vist hvordan teknokratiske styringsprinsipper ble tatt i bruk både innenfor økonomi, pedagogikk og helse. I dette system var moral, etikk og verdier skjøvet i bakgrunnen til fordel for produktivitet, effektivitet og rasjonalitet.

  • Karl Evang var velferdsstatens fremste ideolog i åra etter 1945, men han bar med seg impulser og forestillinger om helse, hygiene, individ og samfunn fra mellomkrigstida. Helt siden begynnelsen av århundret hadde legevitenskapen i lys av ny innsikt i arv og helse kretset rundt spørsmål av rasehygienisk art. I planer om en statlig rasehygiene, inngikk også forestillinger om at visse mennesketrekk var mer høyverdige enn andre. Det var derfor kort vei til den logiske følge at samfunnet burde hindre at mennesker med 'negative avvik' fikk formere seg. Middelet var sterilisering, og i 1934 fikk Norge en lov om sterilisering som også åpnet for tvang.
  • Men Norge var ikke noe pionerland på dette området, selv om venstremannen, apoteker Jon A. Mjøen hadde sin Rådgivende komite for Rasehygiene. USA hadde fått en steriliseringslov allerede i 1907. Den kom til å danne mønster for nazistene i Tyskland. En rekke delstater hadde forbud mot ekteskap mellom hvit og svart, slik Tyskland fikk mellom jøde og ikke-jøde. Hva Sovjetunionen bidro med, gjenstår å kartlegge. Men i USA som her i Norge snakket man om sosial degenerering, om uønskede mennesketrekk og handlingsmønstre, slik som sinnssykdom, drukkenskap, latskap og stor seksuell aktivitet og prostitusjon. Det var ønskelig å få slike tatt ut av avl av hensyn til samfunnets framtid.
  • Den venstreradikale versjonen av dette tok imidlertid utgangspunkt i verdier som likhet og rettferdighet. Karl Evang snakket nok om behovet for 'en god folkestamme', og ville med utgangspunkt i den vitenskapelig baserte lege- og helsetjeneste bidra til å løfte arbeiderklassen opp fra dårlig ernæring og mye sykdom, til fordel for dem selv, det produktive næringsliv og dermed for samfunnet. Men en rasehygienisk nisse ble med på lasset inn i etterkrigstida, og det er den som kommer til syne i reportasjene om sterilisering, som først og fremst rammet psykisk utviklingshemmede og taterne.
  • Hittil har historikerne skydd dette kapittel i vår moderne velferdsstat. Det nevnes ikke selv i de nyeste Norges-historiene. Omfanget av tvangssteriliseringen er imidlertid omstridt og tallene varierer fra et par tusen til 15 000. I Sverige er det nylig avdekket at så mange som 60 000 mennesker ble tvangssterilisert mellom 1930 og 1970. Det kan være et uttrykk for en sterkere ideologisk kraft, ikke minst med ekteparet Myrdal som pådrivere. Karl Evangs progranmskrifter fra slutten av 1930-åra viser at han gikk langt i sin rasehygieniske tankegang for å 'begrense antallet dårlige arvebærere'. Men han og andre i hans krets hadde betenkeligheter overfor tanken på å drive tvangssterilisering.
  • Diskusjonen om steriliseringsloven dokumenterer velferdsstatsprosjektet fra dets mørkeste side, hevder Rune Slagstad. Tanker, forestillinger og handlinger om dette kan ikke forstås uten på bakgrunn av den nesten ubegrensede tro på framskritt gjennom vitenskap og plan. Dette var for Karl Evangs del også kombinert med en sterk paternalisme: den profesjonelle helseekspert kunne på grunnlag av sine kunnskaper så å si definere det gode liv. Denne affinitet til det vitenskapelige avvæpnet også dem som vakt skulle være. I ettertid ser vi at vi står overfor et dystert kapittel i vår velferdsstats utvikling, og det gjør det ikke bedre at ingen sto opp for rettssikkerheten for dem som ble rammet på dette frontavsnittet, slik Høyre og John Lyng gjorde på det økonomiske.