God som gull

Navn: Marit Breivik Alder: 44 Yrke: Håndballtrener

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I Levanger heter det ofte: «Æ jatte me' te' doktor'n kjæm.» Onsdag måtte Marit Breivik legge seg ned på benken og vente på landslagslege Daljord og hans ispose.

Selv så Breivik det komiske i situasjonen, håndballtreneren blir skadd under fotball-lek. Sans for humor er kanskje ikke Håndballforbundets fremste attributt, men Breivik har vist evne til smil og latter ved flere anledninger. - Ei kjempejente, varm og raus og alltid i godt humør, er omkvedet blant folk som kjenner henne helt fra oppveksten på Levangernesset og gjennom årene som klubbspiller i Skogn og på landslaget.

29 år gammel pådro hun seg den samme korsbåndskaden som satte lagets nåværende kaptein, Susann Goksør Bjerkrheim, ut av spill i mange måneder. Og som førte til at Susann mistet sjansen til å vinne EM sammen med de andre jentene. Breivik ga sin medalje til Susann med beskjed om at hun kunne få den igjen når jenta hadde skaffet seg sin egen.Gesten er et typisk uttrykk for Breiviks måte å drive lagarbeid på.

Vi som står utenfor gjerdet og ser på, kan ikke la være å bli imponert over den jobben hun gjør. - Toppidrett er ingen tilstand, det er en prosess som går framover, sier hun selv. Fast og stødig og likevel mild i røsten har hun bygd opp et landslag som nok en gang er favoritt til å vinne et mesterskap.

Skeptikerne var mange da hun overtok. Forgjengeren, den tyggegummislafsende og rastløst trampende Sven-Tore Jacobsen, som slett ikke var uten suksess, satt ringside som sidekommentator for TV da Breivik ledet laget i sitt første mesterskap. Og kritikken satt løst. På andre baner sto Frode Kyvåg og brølte, og en viss Gunnar Pettersen hadde også noen horn i siden til henne etter en av Håndballforbundets mange slitsomme personkonflikter.Kritikken forstummet ikke før hun og jentene hentet hjem den aller første gullmedaljen i fjor. Den våkner helt sikkert til live igjen hvis Norge ikke vinner VM på hjemmebane. Foreløpig nøyer publikum seg med å ta del i den idrettsgleden og det ekte engasjementet som håndballjentene eksponerer. Så vi jatter fortsatt med og heier på Marit & co.