- God studiefinansiering

- Norsk studiefinansiering er på vei mot europatoppen, sier utvalgsleder Per Olaf Aamodt. I dag la han fram en omfattende reformliste for lånekassa. Renta vil han ikke røre.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Debatt: Si din mening om norsk studiefinansiering!

- Norsk studiefinansiering er god. Folk flest glemmer at stipendandelen har gått opp fra 13 prosent i 1993 helt til dagens nivå på 30 prosent. Hvis stipendandelen økes til 40 prosent vil norsk studiefinansiering være på vei mot europatoppen, sier Per Olaf Aamodt, leder av Aamodt-utvalget. I dag ble utvalgets innstilling til endringer av norsk studiefinansiering overlevert utdanningsminister Jon Lilletun.

Her får du på pungen:

  • Stipendandelen økes til 40 prosent.
  • Fortsatt markedsstyrt rente.
  • Kostnadsrammen for studenter økes med 500 kroner i måneden.
  • Behovsprøvning for studenter under aldersskillet faller bort.

    Her er kuttlista:

  • Reisestipendet.
  • Kunstfagstipendet.
  • Ettergivelse ved langvarig utdanning.
  • Inntektsavhengig nedsettelse av terminbeløp (INTB).
  • Stipend under sykdom og fødsel. Utvalget vil heller etablere ordninger i folketrygden.

    Bedre enn svenskene


    Aamodt er ikke enig i påstandene om at studiefinansieringen er så mye bedre i våre naboland.
    - Får vi en stipendandel på 40 prosent vil vi jo ligge over Sverige, som har en andel på 35,5. Den danske ordningen fremheves jo ofte som så god, men der er stipendandelen såpass høy at mange velger ikke å ta lån, og jobber ved siden av. Det tror jeg ikke er bra, hverken for samfunnet eller for studentene.

    Han innrømmer allikevel at det er dyrt å studere i Norge. Men det skyldes at vi har relativt lange studier, og at lønnsforskjellene i Norge er såpass lave at avkastningen av lang utdanning ikke blir spesielt høy.
    - Og så har vi jo verdens gunstigste ordning for studier i utlandet.

    Rører ikke renta


    Utvalget legger ikke opp til noen drastisk omveltning av norsk studiefinansiering. Og nei - de rører ikke renta - den skal fortsatt være markedsbasert.

    - Vi synes staten bør få inn igjen det det koster å låne ut penger, sier Aamodt.

    Men utvalget gir sentrumregjeringen støtte i kampen for 40 prosent stipendandel.

    - Jeg gleder meg til å ta med denne rapporten til regjeringen, sier Lilletun.

    - Tafatt


    Studentene er ikke imponert.
    - Tafatt og bakstreversk, sier Sigrunn Aasland, leder i Norsk Studentunion (NSU), til Dagbladet. Hun mener forenkling er blitt viktigere enn forbedring.
    - Utvalget vil fjerne en god del spesialordninger som har sin begrunnelse i reelle behov, bare for å forenkle regelverket, sier hun, og nevner blant annet fjerningen av kunstfagstipendet og reisestipendet, som hun mener vil vanskeliggjøre situasjonen for mange studenter.

    Men aller mest reagerer hun på kostnadsrammen. Utvalget foreslår at studentene skal få 500 kroner mer i måneden å leve for. Denne relativt beskjedne økningen forsvarer utvalget med at lånebyrden ikke må bli for stor.
    - Studenter skal fortsatt leve for mindre enn det som er fysisk mulig. Levekårsundersøkelsen fra i fjor sommer viste at studenter har et gjennomsnittlig forbruk på 110 000 kroner i løpet av årets ti studiemåneder. Utvalget foreslår å heve kostnadsrammen fra 66 000 til 71 000. Dette dekker ikke det etterslepet som har oppstått fordi rammen for studenter reguleres etter prisøkningen i stedet for lønnsøkningen i samfunnet forøvrig.

    NOU-rapporten «Nyttige Lærepenger» - Les hele rapporten.

MISFORNØYD: - Tafatt og bakstreversk, sier studentleder Sigrun Aasland om Aamodt-utvalget.
FORNØYD: - Norsk stuidefinansiering er på vei mot Europa-toppen, sier utvalgsleder Per Olaf Aamodt.