God tur til Berlin

Når forbundskansler Gerhard Schröder dropper andre gjøremål for å innvie den tysk-norske Willy Brandt-stiftelsen i Oslo 24. mai, er det uttrykk for en helt ny kvalitet i de tysk-norske forbindelser. Målet er å komme tilbake til et samarbeid, slik det var på Willy Brandts og Knut Frydenlunds tid.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Med seg til Norge har Schröder konkrete løfter om titalls millioner kroner. Før turen har han personlig ringt rundt til tyske industriledere og tigget penger til fondet som bærer Willy Brandts navn. Svarene var ja fra direktørene i Ruhrgas AG og andre tyske storselskaper.

Pengene vil komme norsk ungdom til gode. I første omgang skal en gruppe gymnasiaster fra statsminister Jens Stoltenbergs eget gymnas, Oslo Katedralskole, få tilbringe et halvt år ved Camille-Claudel-Overschule i Berlin. En tilsvarende gruppe derfra kommer til Katta.

Dette er bare starten. Etter hvert er målet at enhver norsk skoleelev som velger tysk, skal få oppholde seg et halvår ved en tysk skole.

  • - Willy Brandt-fondet vil gi oss muligheten til å gjenvinne kunnskapsbasisen om tysk i Norge, sier ambassaderåd Sverre Jervell ved den norske ambassaden i Berlin. Han er en av drivkreftene i den nye norske orienteringen mot Tyskland.

Willy Brandt-stiftelsen med lederne Thorvald Stoltenberg og Brandts nære medarbeider, Skandinavia-vennen Egon Bahr, er ett av flere eksempler på den nye given. På det akademiske området er det kommet en ordning med en norsk gjesteprofessor i Berlin. Norske kunstnere er populære som aldri før blant det tyske publikum. Jostein Gaarders og Erik Fosnes Hansens bøker er bestselgere. Tyske turister strømmer til Norge for å vandre i fjellet og stå med en fiskestang ved et elvestryk.

Mens tyskernes interesse for oss ofte har islett av mystikk og romantikk, pluss den generelle velviljen for den skandinaviske velferdsmodellen, er den norske nyoppdagingen av de historiske nære båndene til Tyskland preget av det mer matnyttige.

  • Fram til nazismen gjorde dette umulig, var det fra Tyskland mange av de intellektuelle og kulturelle impulsene kom til Norge. Ikke minst arbeiderbevegelsen ble påvirket. Politisk, vitenskapelig og kulturelt lå Norge i et spenningsfelt mellom den tyske og den anglosaksiske verden.

I etterkrigstida har forbindelsene vært personbasert. De var knyttet til Willy Brandt, som vi regnet som halvt norsk. Da han og utenriksminister Frydenlund gikk bort, ble båndene kuttet over. Nordmenn orienterte seg mot Stockholm, London og New York. Tyskland ble en rasteplass på veien sørover Europa. Tyskfagets stilling er dramatisk svekket i norske skoler. I øyeblikket går det bare sju norske elever ved tyske skoler. I Frankrike er det ti ganger så mange. Forholdet er vridd, tatt i betraktning våre økonomiske forbindelser til de to landene.

  • Når Ap's fylkessekretærer i år har lagt sin utflukt til Berlin, der de i går ble mottatt av sosialdemokratenes mektige generalsekretær Franz Müntefering i Willy-Brandt-Haus, er det en erkjennelse av hvilket land som i dag er vår viktigste partner i Europa. Det er Tyskland som støtter Norge når vi har problemer med gjenstridige spanjoler i EU-sammenheng. Dette understreket Jens Stoltenberg da han valgte Berlin som første reisemål etter at han overtok som statsminister. Til høsten kommer et titall stortingsrepresentanter til Berlin for å trimme tyskkunnskapene sine og studere tysk politikk. Partikontorene til SPD og Ap skal utveksle hospitanter. Bernt Bull, tidligere formann i Oslo-partiet og i sin tid personlig sekretær for utenriksminister Frydenlund, blir Ap's førstemann i Berlin.
  • - Disse tiltakene inneholder ingen skjult agenda. Dette er ikke EU-forberedende tiltak. Vi er ute etter å knytte kontakter, å studere andres erfaringer, forsikrer Tonje Westby, som leder Arbeiderpartiets internasjonale kontor.

Annerledes kan det vel ikke uttrykkes på nåværende tidspunkt. Andre kilder i partiet sier det slik: - Nå går vi opp løypa, utnytter de muligheter vi har innenfor rammene som folkeavstemningen gir. Ved å kjøre den gamle politikken så hardt vi kan, skal grunnen modnes for en ny Europa-politikk.