God tur til helvete

I går ble litteraturfestivalen på Lillehammer avsluttet. Og det med debatten «Går det til helvete eller gjør det ikke?», skriver Fredrik Wandrup.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

LILLEHAMMER (Dagbladet) Hvilke forestillinger har vi om framtida – temaet på Norsk Litteraturfestival? Hva kan vi håpe på, hva bør vi frykte? Hvilke konsekvenser har tankegodset som angår framtida for litteraturen? Noe eksakt svar på slike problemstillinger har vi rimeligvis ikke fått. Heller ikke på spørsmålet som ble stilt på en avsluttende debatt i går kveld: «Går verden til helvete eller gjør den det ikke?» Poeten Torgeir Schjerven svarte slik: «Spørsmålet er bare aktuelt for rike folk. For fattige går verden til helvete hver eneste dag.» En annen debattant var Alan Weisman, som har skrevet suksessboka «The World Without Us», oversatt til 30 språk og solgt i 2,5 millioner eksemplarer. Weismans bok gjør et forsøk på å beskrive en verden der mennesket er utryddet. Etter å ha reist kloden rundt og snakket med hundrevis av eksperter skildrer han hvordan han tror naturen vil overleve – etter at menneskene er borte. Boka er faktabasert, men er nødvendigvis et tankeeksperiment. «Da jeg startet på boka, var jeg dypt bekymret,» forteller han. «Nå er jeg ikke det. Naturen kommer til å klare seg bra.» Likevel har han et klart klimabudskap, og et håp om overlevelse, dersom noe gjøres med befolkningseksplosjon og klimakrise. Men akkurat dette er knapt noe estetisk, litterært spørsmål. Kan det bli det?

SKUESPILLEREN Øystein Røger leste i går opp hele romanen «Epp», boka Axel Jensen kalte et møte mellom «Samuel Beckett og Lyn Gordon». En framtidsvisjon med masse humor – og den første moderne science fiction-romanen i norsk litteratur. I sin tid var den nyskapende, en dypt original visjon av det man kunne kalle framtida. I vår tid ender enhver diskusjon om framtida opp som en klimadebatt. Men spørsmålet er: Hva slags innvirkning har dette budskapet på det vi kaller sjelen? På menneskets indre liv, deres tenkemåte, deres frykt og forhåpninger? På åndslivet? Kan man tenke seg fortellinger og dikt som uten å bli banale klarer å skildre disse psykologiske endringene, den mentalitetsforskyvning som har utviklet seg de siste åra; i skjæringspunktet mellom en verdenomspennende, markedsstyrt turbokapitalisme som stadig øker velferden og apokalyptiske varsler om klodens undergang? Kan litteraturen uttrykke dette?

OG HVA MED selve boka? Vil den overleve? I en diskusjon under tittelen «Boken er død! Leve boken!» spådde Jon Bing at boka som gjenstand kommer til å bli avlegs. Han henviste til fortellingen om Gilgamesj, som ble nedtegnet på leirtavler for snart 4000 år siden. Ingen har spurt om leirtavlen vil overleve som medium, derimot vil selve sagnet fortsette å bli lest. Bing ser for seg at dagens papirbok vil forsvinne så snart noen oppfinner et medium som er like rasjonelt som iPod’en er for musikkforbruket. «Boka er død, den vet det bare ikke ennå,» sa Bing. Brukervennligheten vil være avgjørende, mente William Nygaard. Skal folk godta en E-bok, må den være praktisk. Samtidig understrekte begge nettets betydning i framtida, både når det gjelder tilgjengelighet – for eksempel gjennom Amazon – og utbredelse av smalere nisjelitteratur, som lettere kan nå sine lesere gjennom nettet.

TENK FOR EKSEMPEL på hva de såkalte futuristene kunne brukt nettet til. En litterær bevegelse som ble startet for snart hundre år siden med framtidsdyrking på programmet. Arild Linneberg har snakket om dem her på festivalen. Både i Italia og Russland forsøkte futuristene å finne nye former for erkjennelse. De ville dele ut «en ørefik til den offentlige smak». All tradisjon skulle brytes ned, futuristene krevde revolusjon over en lav sko. De hyllet krig og ødeleggelse, teknikk og fart. Nettopp dette som i dag truer verden med undergang. Kunne en litterær bevegelse med et nyskapende forhold til framtida dukket opp i dag? Nyfuturistene? Eller er tida for de store litterære manifester ute? «I våre dager står fremtiden tidlig opp. Den står faktisk opp før alle andre, og gjør sin gjerning uten at vi kan gjøre noe fra eller til,» sa den kanadiske forfatteren Gaétan Soucy i sitt hovedforedrag. Soucy går igjennom kultur- og filosofihistorien på jakt etter menneskets holdning til framtida: «Ideen om Fremskritt finnes fortsatt, men blottet for enhver mening. Jeg synes ofte at de teknologiske storverkene fremtrer som oppblåste ballonger som man plutselig slipper: De svinger rundt, driver i alle retninger, betyr ingenting. Det verste er at det kreves av oss at vi hele tiden skal være på høyde med disse nyvinningene ... Fremskrittet som betydde en streben etter en mindre urettferdig verden, er blitt til en perfeksjonering av de mest unyttige påfunn.» Skriver Soucy, og han konkluderer: «...hør på det jeg sier: Jeg tror at det går til helvete med menneskeheten.»