God tur til Paris

Både i Frankrike og i resten av EU er man nå egentlig gått ganske trøtt av vårt norske mas om å få stadig mer spesielle ordninger med Europa. Det har vi den franske ambassadørens egne ord for. I bare svakt mer diplomatisk innpakning.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Poenget til ambassadør Patrick Hénault er at Norge fortoner seg som et enestående tilfelle, sett fra Paris. President Jacques Chirac blir kongeparets vertskap under statsbesøket som begynner i morgen. Chirac er blant de EU-politikere som nå bruker det meste av sin tid til arbeid med problemstillinger knyttet til den forestående utvidelsen av EU til kanskje 27 land. Da er det ikke lett å finne tid til å løse Norges problemer, som er viktige for nordmennene, men som er helt uten betydning for framdriften i Europa.

  • Det er ikke bare den franske ambassadøren som synes det er blitt mye mas om spesialbehandling fra norsk side i det siste. Også andre ambassadører fra de store EU-landene har gitt uttrykk for liknende synspunkter overfor sine samtalepartnere i det norske Utenriksdepartementet. De fortsatt vennlige, men altså litt irriterte, signalene fra Frankrike er dårlig nytt for utenriksminister Knut Vollebæk som skal treffe den franske utenriksminister Hubert Védrine mens kongen snakker med Chirac om slikt som statsoverhoder snakker om når de møtes. Spørsmålet om Norges tilknytning til det forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeidet i EU, skal etter planen finne sin løsning mens Frankrike er formannskap i EU fra i sommer.
  • Ambassadør Hénault som nå er doyen og talsmann for det diplomatiske korps i Oslo, hadde et helt klart råd til Vollebæk foran disse samtalene. På et seminar i forkant av statsbesøket sa ambassadøren at det ville være lurt om nordmennene lot være å presse så hardt for en plass i eksisterende og framtidige EU-institusjoner. I stedet bør Norge legge vekten på å tilby reine operative bidrag til krisehåndteringsoppdrag. Uten å drukne i denne debattens overflod av forkortelser og teknikaliteter, er det interessant å legge merke til hvordan nordmenn betraktes fra Paris, ut over den obligatoriske hyllest til villmarknaturen og folkelynnet.
  • I EUs øyne er vi ganske unike. To ganger er vi tatt opp som medlemmer etter forhandlinger. Det skal finnes et bilde der statsminister Gro Harlem Brundtland deltar med fulle rettigheter på et ministerrådsmøte i EU. Begge gangene har vi trukket oss tilbake fra et medlemskap som tolv andre land nå knuffer og slåss i køen for å oppnå. Det er tydelig at dette påvirker oppfatningen av Norge og de problemene vi prøver å vinne gehør for i EU-hovedstedene. Ifølge den franske ambassadøren er alt som er skjedd i Europa de siste årene, blitt systematisk undervurdert i Norge, både når det gjelder hvor raskt det vil gå og hvor omfattende det kom til å bli.
  • For så vidt er det en ekspert på særordninger som taler når stemmen er fransk. Jeg vet om en god del politikere og sendemenn med fartstid fra NATO som uten forberedelser og på stående fot kan holde et spontant foredrag over temaet «franske ordninger» når som helst og hvor som helst. Men mye kan likevel tyde på at vi har et imageproblem når vi beveger oss utenfor vår egen debatt. Det var for eksempel ganske trøblete å få utlendinger til å fatte striden om kontantstøtten. Det er antakelig ikke noe lettere å få utlendinger til å skjønne krisen rundt utbygging av gasskraftverk. Eller altså holdningene til EU.
  • Etter at statsminister Lionel Jospin i helga måtte flykte i panikk fra steinkastende palestinere, og har fått kritikk for klosset diplomati fra president Chirac, er det ikke sikkert at kong Harald og dronning Sonja vil få så mye medieoppmerksomhet under sitt besøk de neste par dagene. Det er stor fare for at de vil bli oppfattet som et aldri så lite heft for presidenten der han står midt oppe i en travel maktkamp med utfordrer Jospin på hjemmebane, og et stort ansvar som statsoverhode i det landet som leder EU etter at Helmut Kohl både tapte makten og æren.

halvor.elvik@dagbladet.no