Goddag mann...

PRISTINA (Dagbladet): Et pansret kjøretøy, farget hvitt som et annet håp om fred, svinger inn mellom to tungt væpnede serbiske soldater. Bak på bilen er EUs blå flagg med løfterike stjerner av gull. Det er på ny Operasjon fred på Balkan. Men sjelden har utsiktene til fred vært dårligere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Da Dagbladet kjørte ut av Pristina lørdag, møtte vi utbombete hus og redde soldater. Et sted huket et 20-tall tungt væpnede serbere seg sammen. De hadde inntatt kampposisjoner, og skuet inn i maisåkeren, og mot åsene litt lenger unna. Etterpå fikk vi vite at tre serbiske soldater var drept der bare noen timer før. «Si til journalistene at det er helt trygt,» sa den serbiske kommandanten med et bittert grin til vår sjåfør. Det var bare en annen måte å si dra til helvete på.

  • De seierssikre serbiske soldatene som i høst har gjennomført massakrene på albanske sivile, har mistet mye av sin selvtillit. Tvunget av trusselen om bombing er mange av dem tilbake til barakkene, og noen av dem på vei ut. Det bekreftes blant annet av NATOs overvåkingsfly, som i tre dager nå har fløyet over Kosovo for å sjekke militære bevegelser. De soldatene som er i felten, er tydelig redde. Det er et dårlig tegn for fred i Kosovo.
  • For krigens enkle logikk er at engstelige serbere betyr at det på den andre siden er framgangsrike albanere. Den kosovoalbanske frigjøringshæren UCK fyller nå raskt tomrommet der serberne trekker seg tilbake eller omgrupperer. Serberne er sterkt bundet i sin krigføring av NATOs trusler om bombing. Kosovos serbiske statsminister Zoran Angelovic sier i et intervju med Dagbladet at det er oppgaven til fredsobservatørene fra OSSE å hindre at albanerne i UCK ikke utnytter den militære fordelen de har fått av NATOs trusler om bombing. Et helt sentralt serbisk krav er satt fram.
  • Den politiske lederen for UCK, Adem Demaci, lover på sin side fortsatt kamp og det motsatte av tilbakeholdenhet, i et intervju med Dagbladet. «UCK er overalt. Vi kjemper ikke lenger om land slik vi gjorde. Men vi vil tvinge regimet til våpenhvile,» sier han.
  • Og nettopp her ligger oppskriften på krise, og den viktigste grunnen til at avtalen mellom Milosevic og Holbrooke og OSSE-innsatsen neppe vil lykkes. Det serbiske kravet om at OSSE skal hindre UCKs framrykking vil være helt umulig å tilfredsstille. Og UCKs løfter om å forsterke sitt militære press vil i sin tur presse serberne til fortsatt massiv militær gjengjeldelse. Vi så oppskriften i går. Da kjørte flere kolonner med mange titalls biler og pansrede kjøretøyer i retning Masishevo, der de tre serbiske soldatene var drept. Hvis det ikke er for at bildet er høyst upassende, kan man si at de skulle skyte spurv med kanoner.
  • Og OSSEs folk? De skal være dommere, og gi gule og røde kort i en krig der albanerne vil provosere mest mulig, og der serberne vil sørge for massiv gjengjeldelse for ethvert militært anslag. Oppgaven blir enda farligere enn å dømme en håndballkamp med Anja Andersen på banen.
  • Enhver fredsløsning før en av partene har tapt og kapitulert forutsetter partenes deltakelse. I Kosovo deltar ikke partene i dette arbeidet. Serberne har i kjent stil brutt løfte etter løfte som de har gitt til vestlige ledere. Kosovoalbanerne trenger ikke lyve, for de lover ingen ting. Og det er nettopp det som er problemet, at de som forsøker å skape fred fortsatt ikke vet hvem UCKs ledere er. På serbisk side kan man stille Slobodan Milosevic til ansvar. På albansk side er det ingen å stille til ansvar, siden det ikke er noen å snakke til. Den norske regjeringen kunne ønsket seg et lettere utgangspunkt enn å administrere en nesten umulig avtale i Kosovo når den tar over OSSE-formannskapet 1. januar.