Gode ekteskap dårlig for kommunen

Ektepar som er for glade i hverandre er grunnen til at Bjerkreim kommune taper 2,2 millioner kroner.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ettersom skilsmissetall er ett av 17 kriterier som ligger til grunn for inntektsutjevningen kommunene får fra staten, spiller antallet splittede ekteskap direkte inn på kommuneøkonomien.

Riktignok er skilsmissetallene vektet lavt i forhold til de andre kriteriene, men for Bjerkreim betyr de manglende skilsmissene at kommunen får utbetalt 883 kroner mindre per innbygger enn landsgjennomsnittet, ifølge Nationens beregninger. Ganget med folketallet blir altså «tapet» 2,2 millioner kroner.

- Dette tallet kommer som en fullstendig overraskelse på meg. Hvis det er sant, må vi få folk til å skille seg med en gang, sier en noe fortumlet rådmann Olav Friestad i Bjerkreim kommune til Nationen.

De 2,2 millionene utgjør nesten 3 prosent av kommunebudsjettet i Bjerkreim.

- Jeg synes heller vi burde fått utbetalt penger for å være så trofaste, sier den enn så lenge lykkelig gifte rådmannen.

Årsaken til at høye skilsmissetall drar opp inntektsutjevningen, er statlige regnestykker som viser kommunale medkostnader ved ekteskapsbrudd.

- Folk må skaffe seg nytt sted å bo, og har man lave inntekter er det ikke alle som klarer det uten hjelp. En viss andel henvender seg til sosialkontoret og det koster penger, sier rådgiver Børre Stolp i Kommunenes Sentralforbund.

Stolp understreker at det er de 17 kriteriene samlet sett som er grunnlaget for overføringene.

- Det er disse beløpene som skal avspeile de samlede objektive utgiftene kommunene har ut ifra befolkningssammensettingen, sier Stolp.

(NTB)

KJÆRLIGHET</B> som varer er drømmen for de fleste. Men for kommunene betyr det mindre pengeoverføringer fra staten.