Gode pensjoner

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Det har aldri vært noen selvfølge at våre stortingsrepresentanter skulle oppebære gullkantede lønns- og pensjonsvilkår. Representantene selv har vært påfallende smålåtne, og den gangen lønns- og pensjonsvilkårene også reelt ble fastsatt av Stortinget i plenum, ble det ofte til at påplussingene lot vente på seg, til tross for at inflasjonen i mellomtida hadde tært sterkt på lønningsposen. Det var alltid noen som falt for fristelsen til å skåre politisk mynt på at representantene skulle gi påslag til seg selv av skattebetalernes penger.
  • I vår tid er det kommet en viss automatikk inn i systemet, og representantene har nådd en anstendig, men stadig ikke særlig høy godtgjøring for sitt relativt usikre «ansettelsesforhold». Derimot har både de og regjeringsmedlemmene etter hvert utviklet et pensjonssystem som er ganske gullkantet. Etter 12 års opptjeningstid har de rett til 66 prosent av den til enhver tid gjeldende godtgjørelsen for stortingsvervet.
  • I ei tid da andre må kjempe med streik og andre virkemidler for å hindre svekkelse av sine pensjoner, er det rimelig at også politikernes pensjonssystem vurderes. Men vi advarer mot en tendens til å se på politikken som et hvilket som helst yrke, f.eks. i lønns- og pensjonssammenheng. Det å bli valgt til Stortinget er et tillitsverv, ikke et yrke. Det er et høyst usikkert arbeidsforhold, og oppe til nyvurdering hvert fjerde år. Det er helt avgjørende for demokratiet vårt at noen påtar seg dette oppdraget, og de skal honoreres rimelig for det bortfallet av annen yrkeskarriere og pensjonsrettighet som det medfører å gå inn i politikken.
  • På den annen side har det i vår tid vist seg at også det å delta i politikken på stortingsplan gir et fond av sosial og kulturell kapital, som kan utmyntes i penger og karriere i ettertid. Slik sett er det derfor ikke urimelig om også Stortinget vurderer pensjonene i lys av det som ellers skjer på den fronten i samfunnet. Kan det f.eks. være en idé å øke lønna, og overlate til hver enkelt å sørge for sin pensjon? Stortinget må i alle fall forholde seg til slike saker slik at de ikke taper legitimitet blant velgerne. Ordningene må være forsvarlige ute hos oppdragsgiverne.