Gode råd

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I DEN OBJEKTIVE journalistikkens tidsalder var det stor usikkerhet omkring det viktige valget i landets redaksjoner. Altså valget «Skal vi fortelle leserne hva de skal stemme, eller er det best å la det være?»

For Dagens Næringslivs lederskribent ble oppgaven lett, avisa var klar og tydelig med et råd som gikk rett hjem hos kjerneleseren: «Krf er mer enn stort nok, Venstre trenger et løft over sperregrensen, mens Høyre bør bli atskillig større enn idag.» Nationen var nesten like klare: «Vi i Nationen har tidligere tatt til orde for en rød-grønn regjering, og særlig for at Aps samarbeidspartnere gjør et godt valg. Ergo ser vi gjerne at folk i distriktene bruker stemmeretten deretter.»

Dagsavisen var ikke i tvil, de hadde jo tidlig i valgkampen antydet at det var feigt å ikke si fra: «Dagsavisen anbefaler velgerne å stemme på Ap, SV eller Sp.»

Klassekampen stiller seg i en slags mellomposisjon. Ikke noe konkret råd, men en slags hjelp på veien til den opplyste leser. Avisa valgte å avslutte sin leder med følgende punchline: «Eitt av spørsmåla du kan stilla dersom du er i tvil om kven du skal lita på av aktuelle stortingskandidatar, kan vere kven du trur vil bruka mest tid og krefter på sekstimarsdagen i den kommande stortingsperioden.» En subtil variant.

Det skulle imidlertid vise seg at den virkelige utfordringen var å finne ut hva man skulle skrive hvis man ikke ville gi noe råd.

Her i Dagbladet ga vi generøst folk muligheten selv: «Stol på din egen stemme. Bruk den.»

Aftenposten, som satser på å gi folk bakgrunn for egne meninger, dikterer heller ikke sine lesere. Istedet slo lederskribenten uredd fast: «Et spennende valg».

Årets beste ikke-råd er det imidlertid VG som kommer med. I avisas annenleder tar VG klart standpunkt: «Valg er omfattende, kostbare og kompliserte operasjoner som ikke alltid gir de avklarte resultatene man kunne håpe på. Men det finnes altså ikke noe alternativ til systemet.»

Enkelte har hevdet at de store avisene velger å ikke gi velgerne råd utfra et «bekvemmelighetsstandpunkt.» Med dette uredde forsvaret for demokratiet, bør den ballen være lagt død.