A nurse holds a bottle of the Pandemrix H1N1 flu vaccine (R) and a bottle of the vaccine's adjuvant (L) at a health centre in Burgos in this November 16, 2009 file photo. GlaxoSmithKline's Pandemrix swine flu vaccine has been linked to cases of the rare sleep disorder narcolepsy in children in a scientific study in England that confirms similar findings elsewhere in Europe. The vaccine, more than 30 million doses of which were given during the H1N1 flu pandemic in 2009-2010, contains a booster, or adjuvant, and may have triggered an adverse immune reaction in some children at higher genetic risk of narcolepsy, scientists said in new research published on Wednesday. Researchers at Britain's Health Protection Agency (HPA) who published the study in the British Medical Journal said the at least 14-fold increased risk they found had "implications for the future licensing and use of adjuvanted pandemic vaccines". Picture taken November 16, 2009.      REUTERS/Felix Ordonez/Files (SPAIN - Tags: DRUGS SOCIETY HEALTH SCIENCE TECHNOLOGY BUSINESS)
A nurse holds a bottle of the Pandemrix H1N1 flu vaccine (R) and a bottle of the vaccine's adjuvant (L) at a health centre in Burgos in this November 16, 2009 file photo. GlaxoSmithKline's Pandemrix swine flu vaccine has been linked to cases of the rare sleep disorder narcolepsy in children in a scientific study in England that confirms similar findings elsewhere in Europe. The vaccine, more than 30 million doses of which were given during the H1N1 flu pandemic in 2009-2010, contains a booster, or adjuvant, and may have triggered an adverse immune reaction in some children at higher genetic risk of narcolepsy, scientists said in new research published on Wednesday. Researchers at Britain's Health Protection Agency (HPA) who published the study in the British Medical Journal said the at least 14-fold increased risk they found had "implications for the future licensing and use of adjuvanted pandemic vaccines". Picture taken November 16, 2009. REUTERS/Felix Ordonez/Files (SPAIN - Tags: DRUGS SOCIETY HEALTH SCIENCE TECHNOLOGY BUSINESS) Vis mer

Svineinfluensavaksinen Pandemrix ble godkjent for barn - uten å være testet på barn.

«Hele vaksinasjonsprogrammet i 2009 var som et stort klinisk eksperiment.»

Publisert

I 2009 tok nesten 500 000 norske barn svineinfluensavaksinen. Totalt 2,2 millioner nordmenn ble vaksinert, etter myndighetenes klare anbefaling om massevaksinasjon.

Få visste den gang at svineinfluensavaksinen Pandemrix ikke var testet på barn da den ble hastegodkjent i september 2009. Og at bare 130 voksne hadde testet den endelige versjonen av vaksinen. Forløperen, den såkalte modellvaksinen, var testet på rundt 5000.

heading
TIPS OSS! Kryptert tips

I disse dager står vi overfor en langt mer alvorlig pandemi, og ekspertene understreker at vaksine er helt nødvendig. Men covid-vaksinene testes på 30 000 til 70 000 personer, og testene skal ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) inkludere de aldersgruppene den myntes på.

- Hele vaksinasjonsprogrammet i 2009 var som et stort klinisk eksperiment, sier den finske professoren Markku Partinen til Dagbladet.

Han påpeker at for å gjennomføre et klinisk eksperiment, skal man først få en etisk godkjenning, og så må alle som deltar, gi et informert samtykke.

KRITISK: Finske professor Marku Partinen mener det var uforsvarlig å sette i gang massevaksinasjon på en så lite testet vaksine som Pandemrix. Foto: Uniklinikka
KRITISK: Finske professor Marku Partinen mener det var uforsvarlig å sette i gang massevaksinasjon på en så lite testet vaksine som Pandemrix. Foto: Uniklinikka Vis mer

Partinen er forskningsdirektør ved Helsinki Sleep Clinic. Han var den første som i 2010 slo alarm om en mulig sammenheng mellom svineinfluensavaksinen og den alvorlige nevrologiske sykdommen narkolepsi hos finske barn.

Uenig

Medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk sier på sin side at vaksinen mot svineinfluensa var testet nok: Den var så langt man visste da trygg, og rask godkjenning var nødvendig i en «nødssituasjon».

Produsenten av Pandemrix, GlaxoSmithKline (GSK), sier til Dagbladet at alle analyser av sikkerhetsdata under og etter pandemien har konkludert med at forholdet mellom nytte og risiko ved vaksinen var positivt. (se utfyllende kommentar lenger ned).

Hasteprosedyre

Som Dagbladet fortalte i Magasinet lørdag, mener en av Norges fremste eksperter at så mange som 300 nordmenn kan ha fått narkolepsi etter svineinfluensavaksinen. FHI bruker lavere tall, men har erkjent sammenhengen mellom vaksinen og narkolepsi.

Pandemrix ble godkjent i en hasteprosedyre av EU-organet European Medicines Agency (EMA).

Dagbladets kartlegging av dokumentene og studiene av vaksinen, gjør at vi nå kan fortelle hva som lå til grunn for godkjenningen av vaksinen Pandemrix.

Norge inngikk i 2008 en avtale med GSK. Kontrakten ga Norge rett og plikt til å kjøpe 9,4 millioner doser pandemivaksine til 650 millioner kroner, hvis Verdens helseorganisasjon (WHO) erklærte pandemi.

Svineinfluensavaksinen bygger på en såkalt modellvaksine, der antigenet, virusstammen, var fugleinfluensa. I slike modellvaksiner kan antigenet byttes ut med det aktuelle antigenet.

Modellvaksinen ble godkjent for aldersgruppen 18 til 60 år i 2008, i tilfelle pandemi. Den var da testet på 4002 voksne, ingen barn, og ble altså heller ikke godkjent for barn.

Endelig versjon

Da WHO erklærte pandemi 11. juni 2009, utløste det vaksineavtalen Norge hadde med GSK. Antigen fra fugleinfluensaen ble byttet ut med antigen fra svineinfluensaen.

Så ble den endelige vaksinen godkjent for alle aldersgrupper i september samme år - nesten uten at det forelå ny testing i det hele tatt.

Ved endelig godkjenning forelå det noe mer data på modellvaksinen. Blant annet var det kommet resultater fra en studie av 300 barn i alderen 3 til 9 år. Totalt 4963 var blitt vaksinert med modellvaksinen.

I tillegg hadde 130 voksne mellom 18 og 60 år fått selve svineinfluensavaksinen, uten urovekkende bivirkninger.

Professor i mikrobiologi ved Universitetet i Bergen, Elling Ulvestad, var en av de få kritiske fagfolkene i Norge mens svineinfluensapandemien pågikk. «Pandemrix var verken effektiv eller trygg», har han tidligere skrevet i en kronikk i Tidsskriftet for Den norske legeforening.

Men selv ikke han kjente til at det var så lite testing som lå til grunn.

- At den var testet på så få individer - det er så ille. Det er urovekkende med tanke på at vaksinen ble brukt på halve nasjonen uten å være utprøvd slik vi forventer at legemidler skal prøves ut, sier han.

EMA: Fulgte reglene

EMA skriver til Dagbladet at Pandemrix tilfredsstilte alle krav og retningslinjer for nye vaksiner, men at ingen vaksine er 100 prosent trygge.

- De kliniske studiene for Pandemrix ble utført i samsvar med retningslinjene for utvikling av vaksiner. Dette inkluderer også antall deltakere i disse forsøkene, skriver EMA, og fortsetter:

- Noen bivirkninger er svært sjeldne, og forekommer hos mindre enn 1 av 10 000 personer. Selv store kliniske studier finner kanskje ikke slike sjeldne hendelser.

For at kliniske tester skal kunne oppdage «mindre vanlige bivirkninger», som oppstår hos 1-10 per 1000, må studiene omfatte tre ganger så mange. Kravet til vaksinestudier er altså minst 3000 testpersoner, forteller EMA. Det kravet oppfylte Pandemrix.

Dårlig tid igjen

Også nå, under den langt mer alvorlige covid 19-pandemien, har myndighetene dårlig tid.

Ti vaksiner mot covid-19 er når dette skrives i fase 3. Det er siste fase av utprøvingen, der effekt og bivirkninger skal prøves på mange. De prøves ut i kliniske studier med minst 30 000, noen opptil 70 000 studiedeltakere, ifølge EMA og FHI.

Med svineinfluensavaksinen var det altså annerledes. Testingen var så begrenset at FHI ble overrasket da EMA valgte å godkjenne den endelige versjonen av Pandemrix uten å avvente nye kliniske studier.

- Da vaksinen var godkjent, forholdt vi oss til det, selv om vi var overrasket over godkjenningen.

Det sier fagdirektør Hanne Nøkleby ved FHI til Dagbladet i dag.

Trodde EMA ville vente

25. juni 2009, tre måneder før vaksinen ble godkjent, skrev FHI i en statusrapport til andre etater: «EMEA (det det tidligere navnet på EMA, red.anm.) kan teoretisk sett godkjenne vaksinen basert på den tekniske dokumentasjonen, dvs. primo oktober. Gitt sykdommens milde natur er det mye mer sannsynlig at EMEA vil avvente resultater fra kliniske utprøvinger og derfor godkjenne vaksinen først i månedsskiftet november-desember.»

Vaksinen var tilsatt en ny «forsterker», adjuvans, for å øke kroppens immunrespons. Denne adjuvansen var aldri godkjent i noen vaksine, før modellvaksinen.

I slutten av juli gjorde EMA det klart at de ikke ville vente på nye kliniske data. I referatet fra et kriseutvalgsmøte i FHI 30. juli het det da: «Merk at det ikke er sikkert at EMEA-godkjenningen vil gjelde for barn og gravide. Adjuvans er nytt.»

EMA og EU ventet ikke, og godkjente vaksinen for alle - inkludert barn, gravide og eldre - den 29. september 2009. Legemiddelverket i Norge godkjente vaksinen dagen etter.

- Godkjenning av Pandemrix for barn var basert på data fra den voksne befolkningen, som var testet grundig, skriver EMA.

Fryktet dårlig oppslutning

Legemiddelverket fryktet i august 2009 at manglende testing på barn kunne svekke oppslutningen om massevaksinasjon. I en e-post til EMA 24. august 2009 skrev de:

«Det er svært uheldig at det er så lite data på barn.» Og videre: «Vi må unngå en situasjon der vaksinens bivirkninger blir oppfattet som en større byrde enn sykdommen selv.»

ØNSKET Å ENDRE: Dette brevet skrev Statens legemiddelverk til europeiske EMA den 24. august 2009, i forbindelse med godkjenningen av Pandemrix. To måneder etter anbefalte helsemyndighetene massevaksinasjon. Uthevingene er gjort av Dagbladet.
ØNSKET Å ENDRE: Dette brevet skrev Statens legemiddelverk til europeiske EMA den 24. august 2009, i forbindelse med godkjenningen av Pandemrix. To måneder etter anbefalte helsemyndighetene massevaksinasjon. Uthevingene er gjort av Dagbladet. Vis mer

Legemiddelverket viste til at Norge sto overfor en massevaksinasjonskampanje, og at barn ble mest syke av svineinfluensaen. Derfor foreslo de å endre ordlyden i preparatomtalen av vaksinen.

I omtalen av barn i alderen 3-9 år foreslo Legemiddelverket å endre fra «det er ingen erfaring med» svineinfluensavaksinen til «Det er svært begrenset med tilgjengelig sikkerhets- og immunogenisitetsdata (…)» i modellvaksinen.

Slik ønsket Legemiddelverket å legge vekt på at det tross alt var en viss testing på barn i alderen 3 til 9 år - på modellvaksinen.

Dette ble også den endelige formuleringen.

Legemiddelverket ønsker ikke å kommentere dette i dag.

- Som regel blir vaksiner testet ut hos minst 20 000, ofte mye mer.

- Det er klart at i forhold til det var svineinfluensa-vaksinen lite testet, sier fagdirektør Hanne Nøkleby i FHI.

Full tillit

Nøkleby understreker at FHI hadde full tillit til den jobben legemiddelmyndighetene gjorde, og fant ingen grunn til å stille spørsmål ved det.

Forskeren Partinen påpeker at ikke engang modellvaksinen var testet på barn i alderen 10-17 år da man begynte å vaksinere millioner av barn over hele Europa. Dette var den aldersgruppen der det seinere oppsto flest tilfeller av narkolepsi.

Han mener foreldre burde fått tydelig beskjed om hvor lite testet vaksinen var - og at det var stor usikkerhet om bivirkninger.

En australsk professor er også klar i sin tale:

- At de fikk EU-godkjenning til å starte å vaksinere barn ute i samfunnet, uten ha skaffet data på sikkerheten av vaksinen hos barn, var et lite sjokk, sier vaksineekspert Nikolai Petrovsky til Dagbladet.

SVÆRT OVERRASKET: Professor Nikolai Petrovsky reagerte på testingen. Foto: Flinders University
SVÆRT OVERRASKET: Professor Nikolai Petrovsky reagerte på testingen. Foto: Flinders University Vis mer

Han er professor ved Flint University i Adelaide i Australia og forskningsdirektør i biotechfirmaet Vaxine. Da Petrovsky så dokumentasjonen over hva slags kliniske tester på barn som var gjort av svineinfluensavaksinen Pandemrix før EU-godkjenningen, ble han svært overrasket.

- Jeg fant ikke noe data på testing av barn, sier han.

Petrovsky mener at selv med omfattende testing på barn ville det ikke vært mulig å oppdage bivirkningen narkolepsi, fordi det var en så sjelden bivirkning. Det endrer likevel ikke det at vaksiner må testes skikkelig før de tas i bruk, mener han.

- Vanligvis gjør du studier av sikkerheten på flere tusen voksne, før du utvider studiene til å gjelde barn også. I dette tilfellet fikk de full godkjenning for å rulle den ut på hele befolkningen, uten å ha bli bedt om studier på barn først, sier han.

Nødvendig med mange?

Fagdirektør Madsen i Legemiddelverket mener testingen holdt mål i 2009. Han viser til lang erfaring med modellvaksine-prinsippet, der man bytter ut antigenet til den varianten man tror vil komme denne sesongen.

- Vi hadde satt millioner av doser med prinsipielt nokså like vaksiner.

- I 2009 hadde vi 30-40 års erfaring med influensavaksiner, og det var snakk om en tradisjonell influensavaksine, sier Steinar Madsen.

Madsen understreker at situasjonen i dag er en helt annen - med en annen type virus, som krever større kliniske studier.

Professor Elling Ulvestad mener at man ikke kunne basere godkjenningen av svineinfluensavaksinen på studier av modellvaksinen. Han viser til at det var adjuvans i Pandemrix, kalt AS03.

- Enhver med innsikt i biologi vet at to vaksiner med forskjellig virkestoff i ikke nødvendigvis virker på samme måte, sier Ulvestad.

KRITISK: Professor Elling Ulvestad mener man ikke kan basere vaksinens sikkerhet på forsøk med en modellvaksine. Foto: UiB
KRITISK: Professor Elling Ulvestad mener man ikke kan basere vaksinens sikkerhet på forsøk med en modellvaksine. Foto: UiB Vis mer

Ulvestads uttalelse støttes av den amerikanske rådgivende komiteen for vaksine (NVAC), som skriver i en rapport fra 2008 at «en kombinasjon av et antigen og adjuvans er vaksinespesifikk, og kan ikke overføres til et annet antigen». Verdens helseorganisasjon fulgte i 2013 opp med å advare mot å overføre kunnskap fra én vaksine med adjuvans til en annen.

EMA skriver til Dagbladet at da de godkjente bytte av antigenet fra fugle- til svineinfluensa, ble dette gjort med støtte av foreløpige data. Disse viste ifølge EMA at det nye antigenet var sammenliknbart med det som var testet i modellvaksinen.

Oppfølgende studier

Det kom nye kliniske data fra vaksineprodusenten utover høsten (se faktaramme). Hanne Nøkleby ved FHI understreker at Norge fulgte nøye med på dette, og mener dette ga en ekstra trygghet da vaksinasjonen satte inn for fullt i begynnelsen av november.

Steinar Madsen i Legemiddelverket er imidlertid helt klar på at vaksinen regnes som trygg og kan tas i bruk fra det øyeblikk den er godkjent av EMA og EU-kommisjonen. Han minner om at ingen legemidler er helt uten bivirkninger, og at noen bivirkninger dukker opp først etter lang tid.

- Vaksinen hadde et positivt risiko/nytte-forhold da den ble godkjent. Da kan den tas i bruk, sier han.

Narkolepsi-bivirkningen var årsak til at Pandemrix ble stanset for bruk på barn i Norge sommeren 2011, i Finland året før. Vaksinasjonen i Norge var uansett ferdig i mars 2010.

heading Les alle sakene her

GSK: Fulgte reglene

GSK skriver at pandemivaksinen Pandemrix hadde en omfattende godkjenningsprosess og gjennomgikk alle tester som var påkrevd av legemiddelmyndighetene. Firmaet påpeker at alle analyser av sikkerhetsdata under og etter pandemien har konkludert med at det såkalte risiko/nytte-forholdet ved vaksinen var positivt. Selskapet viser til at vaksinen ifølge produktinformasjonen skulle brukes etter myndighetenes anbefalinger.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer