GODTAR REDNINGSPLAN:  I dag ble det avgjort at grekerne likevel ikke får stemme for eller imot EUs redningspakke til det konkursrammede landet. Foto: Louisa Gouliamaki/Afp/Scanpix
GODTAR REDNINGSPLAN: I dag ble det avgjort at grekerne likevel ikke får stemme for eller imot EUs redningspakke til det konkursrammede landet. Foto: Louisa Gouliamaki/Afp/ScanpixVis mer

- Godt at folkeavstemning ble unngått

Mener professor og folkeavstemningsekspert Tor Bjørklund.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I dag ble det avgjort at forslaget om folkeavstemning fra Hellas' statsminister Giorgos Papandreou likevel ikke blir noe av. Den greske finansministeren har nå informert EU om at grekerne ikke vil stemme på om de skal gå for EUs økonomiske redningspakke eller euroen.

- Som en forsker på folkeavstemninger, ville jo en folkeavstemning i Hellas blitt et morsomt case, men som ansvarlig borger, er det jo godt at en slik folkeavstemning som kunne skapt så store problemer ikke blir holdt, sier professor i statsvitenskap, Tor Bjørklund, ved Universitetet i Oslo til Dagbladet.

Underlig soloutspill Det var mandag kveld at statsminister Papandreou overrasket en hel verden ved å erklære at han vil holde folkeavstemning om redningspakken fra EU. Nyheten skapte stor uro på børser verden over, og statsministeren ble møtt med kritikk både fra sine egne partifeller, opposisjonen og europeiske ledere.

- Det var et underlig soloutspill fra Papandreous side. Men folkeavstemninger oppstår gjerne når politiske ledere er i krysspress. I Hellas var partiet splittet og folket utålmodig. Folk følte at de hadde fått et ultimatum fra EU og misnøyen var stor. Det var krav om nyvalg som ville ført til Papandreous avgang. I denne pressede situasjonen grep han til folkeavstemning, sier Bjørklund.

Men hva grekerne egentlig skulle stemme for eller i mot, ble raskt uklart: Skulle de si ja eller nei til EUs redningspakke? Var det et ja eller nei til å være med i EU eller eurosonen? Eller var det et ja eller nei til deres statsminister, Papandreou?

- Når folkeavstemninger skal gjennomføres, blir det ofte uklarheter om hva folket skal si ja eller nei til, og det kom tydelig fram her. Noen var mot Papandreou, andre var mot et diktat fra EU - samtidig som svært få grekere ønsket å bli kastet ut av EU, sier Bjørklund.

Norge først ut Statsviter Bjørklund understreker at folkeavstemninger ofte er et taktisk grep av politikerne. Når folk blir bedt om å stemme for eller mot, kan de seinere holdes som gissel for sine avgjørelser (seinere).

At en mulig folkeavstemning dukket opp i forbindelse med EU, er langt fra nytt. Og det er Norge som faktisk lanserte ideen om folkeavstemninger i relasjon til EU.

- Diskusjonen om gresk folkeavstemning føyer seg inn i rekken av folkeavstemninger i forhold til EU, og som Norge faktisk satte i gang med sin diskusjon om folkeavstemning i 1962 og vedtak om å avholde folkeavstemning om medlemskap. Da handlet det om å bli med i det daværende Fellesmarkedet, opplyser Bjørklund.

Ingen andre land hadde på det tidspunktet hatt noen EU-avstemninger.

Nettmøte om Hellas Akkurat nå har SkagenFondene et nettmøte om hva som skjer med EU og Hellas, og hva de mulige utfallene av krisen som er oppstått kan bli. Fondets makroekspert Torgeir Høien svarer på spørsmål her.

SPENNENDE DAGER: En mann sjekker avisenes overskrifter i hovedstaden Aten i dag. Foto: Louisa Gouliamaki/Afp/Scanpix
SPENNENDE DAGER: En mann sjekker avisenes overskrifter i hovedstaden Aten i dag. Foto: Louisa Gouliamaki/Afp/Scanpix Vis mer