Godt begynt, halvt nyskilt

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kirken er et gammelt hus, og vi kunne ikke regne med at politikere av alle farger og med sterkt motstridende syn ville endre dens forhold til staten slik Dagbladet ønsker, nemlig et fullstendig skille. Ei heller at politikerne som representanter statsmakten ville slippe helt taket i styringen av kirken. Men gårsdagens kompromiss mellom partiene på Stortinget er et langt og viktig skritt i riktig retning.

Partiene er enige om målene. Det skal settes i gang en prosess som ender med at utnevning av biskoper og proster overføres fra kirkelig statsråd til kirkemøte eller bispedømmeråd. Det vil i større grad gjøre kirken til herre i eget hus, og samtidig kutte båndene mellom framtidige regjeringer for kirkens høyeste embeter. Det er prinsipielt riktig for dem som sokner til kirken og for oss som til sammen utgjør staten. Vi er ikke i samme hus.

Dessuten skal det gjennomføres en demokratireform slik at kirkens organer får en sterkere demokratisk legitimitet og forankring hos kirkemedlemmene. I dag er et stort flertall av norske borgere medlemmer av statskirken, mens bare 2-3 prosent deltar i kirkens demokrati. Denne reformen skal ta utgangspunkt i Bakkevigutvalgets innstilling. Det innebærer at kirkevalg i framtida skal arrangeres samtidig med offentlige valg og formodentlig gi større oppslutning.

Men fortsatt skal kirken ha en særskilt forankring i Grunnloven. Virksomheten skal reguleres gjennom en egen kirkelov. Og ikke minst skal staten lønne og ivareta arbeidsgiveransvaret for kirkens personell. Kommunene skal ha lovbestemt plikt til å finansiere den lokale kirkes virksomhet. Kirken er de facto fortsatt en statskirke, og vi vil imøtese en permanent frigjøringskamp til også dette trossamfunnet står på egne bein. Men gårsdagens avtale er historisk og en god begynnelse på en skilsmisseprosess.