Godt bevart

BERGEN (Dagbladet): Jeg spurte plattformsjefen hva som er den største forskjellen ute i Nordsjøen i dag sammenliknet med da han begynte for tjue år siden. Han svarte at han startet som læregutt for amerikanere, mens det i dag er nordmenn som gjør alle jobbene. Det gikk langsomt opp for meg at bare de færreste har fått med seg dette. Akkurat det er et av oljeminister Olav Akselsens største problemer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Selve anledningen var at Norsk Hydro forleden fylte Håkonshallen i Bergen med kreti og pleti for å feire sitt gassprosjekt på Oseberg-feltet. Sissel Kyrkjebø sang «Vestland, Vestland» så vemodig vakkert at det nesten ble for meget, selv for robuste oljeslusker av begge kjønn.

  • Plattformsjefen var ferdig utdannet skipsingeniør akkurat da det gikk av moten å bygge skip i Norge. Det ble aldri bruk for de smekre skipslinjene hans professorer i Trondheim lærte bort. I stedet ble det uskjønne plattformer av stål og betong fullstappet med banebrytende teknologi. Den gangen skrev avisene helsides reportasjer etter hvert som prosjektene skred fram, og det kom filmsnutter fotografert fra fly i Dagsrevyen hver gang plattformene med dekk som veide 60 tusen tonn ble slept ut. Siden har nesten alle andre enn kystbefolkningen glemt dem. Hvem er det her på Østlandet som vet at det nå er investert mer enn 1000 milliarder kroner der ute? Bare de som er godt betalt for å vite sånt.
  • Kanskje var det mer enn en tilfeldighet at min andre sidemann også var skipsingeniør som aldri har bygd skip, men gjort solid karriere på helt andre felter enn sitt spesiale i det som kalles Hydro-systemet. Gassprosjektet som ble «sjøsatt» denne kvelden, har bare fått omtale i fagpressen og nederst på økonomisidene. Det er nemlig gjennomført uten noe mer enn en mindre krangel om pris fra en underleverandør. Men historien bak er også et øyeblikksbilde fra det de på sitt stammespråk kaller «en moden oljeprovins», altså Nordsjøen. Elf ville stenge sitt Heimdal-felt, som var i ferd med å tømmes. I stedet kjøpte Hydro plattform, transportsystem og operatørskap og sparte både Elf og staten for kostnadene ved å fjerne installasjonen. Plattformen ble i stedet inkludert i Hydros gassprosjekt, som skal levere til Tyskland i minst to tiår.
  • Mens plattformsjefen og jeg spiser skogsopptimball med ristede kantareller, forteller han om boreteknikken som har gjort det mulig å utvinne olje fra gassfeltet Troll, og som er utviklet siden han begynte å jobbe for amerikanere i Mobil først på 80-tallet mens amerikanerne fortsatt var operatør på Statfjord. I dag er det Oddfjell og Smedvig som borer der det før bare var Schlumberger opp og Schlumberger i mente.
  • Etter Isparfait Grand Galla med varm kirsebærsaus takket oljeminister Akselsen for god mat, men kunne ikke dy seg for å klage litt over folket som ikke tenker på hvor strømmen kommer fra når de trykker bryteren inn, eller forstår hvilken innsats, kreativitet og innsikt som har gjort det mulig å hente opp oljen fra kalksteinen kilometervis under havbunnen i Nordsjøen. Fagfolkene som jeg er bordplassert sammen med i denne bygningen reist av Håkon som ble kalt den gode, har gjort Norge til en stormakt på dypt vann. Jo mer hav mellom plattform og havbunn, jo større behov for norsk ekspertise.
  • Oljeministeren gledet seg over den kongelige serveringen i steinhallen, men sukket over at folket heller ikke har forstått hva som skal til for å trygge denne stormaktsposisjonen på dypt vann. Det handler om SDØE, delprivatisering av Statoil og om Arbeiderpartiets landsmøte som er det mest konkrete «folket» i denne sammenhengen.
  • Jeg skal la alt det ligge her. Plattformsjefen fikk meg til å huske de arrogante sjefene som ingeniørselskapet Brown & Root sendte hitover på 70-tallet for å fikse det nordmennene da ikke var i stand til. Etter hvert møtte de tilreisende veggen i form av en framsynt oljepolitikk vedtatt i et oppegående Storting, men også i form av skipsredere som rekordraskt bygde en flåte av forsyningsskip, og altså i form av norske ingeniører som i samarbeid med strategene i direksjon og departement planla, videreutviklet og oppfant ting som løste problemene.
  • Jeg gikk ut i en stjerneklar bergensnatt og undret om ikke folkene i norsk oljevirksomhet etter hvert faktisk har gjort seg fortjent til en stor dose av vår tillit.