Godt norsk - men fullt av feil

Varene er merket «Godt Norsk». Men språket er ikke godt - det vrimler av skrivefeil på pakkene. For eksempel er «kremfløte» stavet på tre forskjellige måter. Og alle måtene er feil.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Merkeordningen «Godt Norsk» tillater matvareprodusenter å merke sine produkter med stiftelsen Godt Norsks varemerke. Ordningen skal være forbrukernes garanti for at produktet oppfyller visse krav til opprinnelse og plante- og dyrevern.

Flere stavemåter

Men mange av produktene er fulle av dårlig norsk. TINE Norske Meierier er en av bedriftene som bruker merket på mange sine produkter. Og staver «kremfløte» på minst tre ulike måter på sine produkter: Krem Fløte, krem fløte og Kremfløte (med stor forbokstav).

Det er godt gjort, synes kontorsjef i Norsk språkråd, Ståle Løland:

- Imponerende at man klarer å stave et så enkelt ord på tre ulike måter. Men den største prestasjonen er at alle måtene er feil, sier han til Dagbladet :på nettet.

En annen produsent som merker flere av sine produkter med «Godt Norsk», er egg- og fjørfeprodusenten Prior. Prior produserer blant annet en type egg som er spesielt rik på E-vitaminer. Produktet heter «E-Vitamin egg», et ord med minst to feil (stor «v» og mellomrom foran «egg»).

- Dette er i alle fall ikke god norsk, sier Løland.

Stiftelsen «Godt Norsk» er som privat stiftelse i sin fulle rett til bruke sine egne rettskrivingsregler. Informasjonsdirektør Jan Egil Aase i «Godt Norsk» tror ikke produktene kommuniserer dårligere om de ikke følger vanlige skriveregler.

Dårlig signal

Men Løland i Språkrådet vil ikke utelukke at dårlig språk kan sende signaler om et dårlig produkt. Og løsningen er enkel, mener Løland:

- Bruk ordboka. Da vil man oppdage at heller ikke uttrykket «Godt Norsk» er særlig god norsk - «norsk» skrives med liten forbokstav.