Godt og ondt

Hitler og nazismen framstilles i nytt lys, og mye ubehagelig kommer fram.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

EN TREDJE TYSK generasjon tolker nå Hitler-regimet og kompletterer vårt bilde av nazismens forbrytelser. Den prisbelønte filmen «Der Untergang» kan sees i dette perspektivet. Her får vi fortsatt det tradisjonelle bildet av diktatoren underlagt sin ondskap og sitt raseri. Men filmen gir også nyanser: Adolf Hitler og hans nærmeste krets rykkes ut av den overnaturlige, mytiske og metafysiske forståelsesrammen vi er vant til å se dem i. I en viss forstand blir de mennesker på godt og ondt, engstelige og sentimentale, ja, men også med evne til omsorg. I etterkant har også debatten vist at den nye voksengenerasjonen i Tyskland ser mer grunnleggende på sin nasjons og dermed sin egen skyld for nazismen. Det nye er at de insisterer på at også tyskerne var ofre, f.eks. for den allierte massebombingen av tyske storbyer.

SAMTIDIG VISER BBC-serien «Auschwitz» nye sider ved nazistenes politikk og handlinger mot politiske fanger, funksjonshemmede og jødene. Serien, som nå går på NRK 1, kaster lys over de tekniske problemene som masseutryddelsen reiste og den kynisme som lå til grunn for løsningene som etter hvert ble funnet. SS-offiserene går rundt i leirene og ser på mulige måter til å effektivisere massedrap og brenning av lik som om de skulle være ingeniører på et bruanlegg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

FORRIGE UKES episode handlet dessuten om de villige hjelpere nazistene hadde da de skulle samle jødene til leirene i øst. I Frankrike ville ikke myndighetene bidra til å arrestere franske jøder, mens utenlandske, som hadde søkt tilflukt i det frie Frankrike, ble raskt fanget inn ved hjelp av franske byråkrater og fransk politi. Det samme skjedde på de britiske kanaløyene Guernsey og Jersey, etter at de ble okkupert av tyskerne i 1940. Korrekte britiske funksjonærer fra Home Service og joviale bobbies gjorde som okkupantene befalte.

HER I LANDET retter unge historikere søkelys mot nye områder av krigshistorien. De viser hvordan industrien var dypt involvert i tysk næringsliv allerede lenge før Hitler kom til makten. De skriver om hvordan bedrifter som Norsk Hydro og Orkla famlet i begynnelsen av okkupasjonen og fortsatte det etablerte samarbeidet. I Danmark pågår det en omfattende debatt om samarbeidspolitikken. Statsminister Anders Fogh Rasmussen har opprørt både historikerprofesjonen og gamle motstandsmenn med sine bemerkninger om at samarbeidet gikk for vidt. Nylig er det dessuten kommet en rapport fra en statlig utredning som viser at danske myndigheter under krigen utviste minst 19 jøder til Tyskland, der de døde i konsentrasjonsleirer. Statsministeren belager seg på å gi det jødiske samfunn en offisiell unnskyldning.

I DET HELE TATT: Det er ingen grunn til å tro at vi blir ferdig med nazismen. Og i neste episode av «Auschwitz» skal vi stifte bekjentskap med dr. Mengele. Kunnskap og verdidebatt med utgangspunkt i nazismen er god vaksine mot gjentakelser. Måtte også den ideologisk forvirrede prins Harry få med seg noe av dette før neste maskeball i den britiske sosieteten.