Godt skreket i skogen

«The Blair Witch Project» er historien om tre filmstudenter. Den skremte vettet av amerikanerne.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

The Blair Witch Project

  • For første gang i historien filmet hovedrolleinnehaverne hele produksjonen selv.
  • Den opprinnelige tittelen var «The Black Hills Project» med et budsjett på 40 000 dollar. Filmen kostet totalt rundt 100 000 med oppussing av tekniske detaljer. Har spilt inn over 140 millioner dollar i dag.
  • I filmens intervjusekvenser visste ikke skuespillerne om de snakket med skuespillere eller vanlige lokalbeboere.
  • Dialogen skal være improvisert. Mye av handlingen ukjent for skuespillerne på forhånd.

Det skal som kjent ikke mer enn en tue til... Denne billigproduserte liksomdokumentaren om tre filmstudenters mareritt i skogen skilter først og fremst med en god idé, og den har lønt seg. «The Blair Witch Project» skiller seg klart ut fra hopen av skrekkfilmer. Den er blottet for spektakulære effekter, filmet med video og et 16mm svart/hvitt-kamera. Hva vi ser, opplyser åpningstekstene, er opptakene til Heather Donahue, Joshua Leonard og Michael Williams, funnet et år etter at de forsvant i naturen under arbeidet med å lage en film om heksa fra Blair. Ved å la oss delta i deres galopperende angst etter som prosjektet går av hengslene, pirres våre egen, instinktive frykt for alt vi ikke er herrer over.

Gjennomført

Aktørene har sine egne navn i filmen, som er nennsomt bygd opp og konsekvent gjennomført. Gjennom intervjuer i lokalmiljøet presenteres legenden om Blair-heksa - barn skal ha blitt drept, mennesker har forsvunnet - før studentene legger i vei med sekker og kameraer for å jakte på henne. Når problemene tårner seg opp i en skummel skog, blir de ikke bare redde; de snur seg også mot hverandre. Pulsen slår både på lerretet og i salen. Men kanskje ikke heftig nok.

Pøser ikke på

Blair-heksas markedsførere har gjort en minst like genial jobb som de åpenbare regitalentene Daniel Myrick og Eduardo Sánchez. «Mer skremmende enn \'Nattsvermeren\',» er det blitt sagt. Tja. Sant å si går det lange strekk uten at det skjer noe særlig - inntil vi blir oppvartet av noen riktig fryktelige skrik.

Det er godt skreket, det er lurt å ikke pøse på med truende beist og andre overtydeligheter, og det er godt å se at effekter ennå ikke er alt. Helt ok skrekk, men ikke mer, heller.