- Godt voksne mannfolk har grått siden i går

Norske FN-soldater tilbake i Sør-Libanon etter 30 år.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

EBES ES-SAQI (Dagbladet.no): - Da vi kom hit var hele byen ødelagt. Israelittene hadde tatt for seg hus for hus, gate for gate. Alt var tatt. Grusomt var det, forteller den tidligere FN-soldaten Karsten Thunes (61).

I dag, på FN-dagen, er Thunes og 34 andre tidligere FN-soldater tilbake i den sør-libanesiske byen Ebes es-Saqi, hvor norske FN-styrker var utstasjonert i 20 år, fra 1978-1998. Det ble mange sterke møter. Og en god del tårer.

- Vi var totalt 1100 norske som kom inn rett etter påsken i 1978. Jeg var 31 år. Vi ble innkalt påska 1978 og fikk bare tre dager på å gjøre oss klare til å dra. Lite ante vi hva som ventet oss, sier Thunes, som i dag jobber som kokk.

Uerfarne soldater

Thunes og FN-veteranene har akkurat hatt kransenedleggelse for de 21 norske soldatene som mistet livet under det 20-årige norske FN-oppdraget i Sør-Libanon. Det norske og libanesiske flagget vaier side om side. Thunes peker engasjert og forteller:

- Det var kaotiske tilstander. Israelittene skjøt og bombet rundt oss. Det var tøft, sier mannen, som kun hadde førstegangstjeneste bak seg.

Sjefen for nordmennenes første kontigent, oberst Vigar Aabrek (75) utdyper:

- Partene hadde godtatt at vi var her, men så enkelt var det ikke. Det var spetakkel fra første øyeblikk. I hvert fall i de første par-tre månedene i tjenesten her. Da var det jobbing i 24 timer i døgnet, sju dager i uka, sier Aabrek.

MINNES SINE DØDE:  21 nordmenn mistet livet i FN-tjeneste i Libanon. Presidenten i FN-Veteranenes Landsforbund, Odd Helge Olsen, og de andre norske FN-veteranene, la ned blomster på soldatenes minnestener i dag. Foto: TORBJØRN GRØNNING
MINNES SINE DØDE: 21 nordmenn mistet livet i FN-tjeneste i Libanon. Presidenten i FN-Veteranenes Landsforbund, Odd Helge Olsen, og de andre norske FN-veteranene, la ned blomster på soldatenes minnestener i dag. Foto: TORBJØRN GRØNNING Vis mer

Øre på kirkeveggen

Hele landsbyen var evakuert den våren i 1978. Ikke et menneske var igjen i den lille landsbyen da de norske soldatene kom. Nordmennene beveget seg oppover åssidene og ble sjokkert over de massive ødeleggelsene. Etter hvert etablerte de seg i de husene som var minst ødelagt. Skudd og bomber hørtes over alt, så godt som hele tiden.

- Det var intenst. Vi skulle bygge opp hus, patruljere, observere, så vi jobbet hele tida. Og sov. Alt var ødelagt, sier han og fortsetter:

- Inni i kirka husker jeg at det hang et øre klistret til veggen.

Grått fra hus til hus

Tilsammen 23.000 nordmenn har tjenestegjort i Sør-Libanon i perioden 1978-98. Oppholdet har satt sine spor i den lille landsbyen Ebes es-Saqi, hvor en rekke av innbyggerne fremdeles snakker norsk. Da FN-soldatene kom til landsbyen i går, 30 år etter at de ankom første gang, kom innbyggere springende mot dem. De ropte "velkommen" på norsk, ga klemmer, smilte, lo og gråt.

- Godt voksne mannfolk har gått rundt her og grått fra hus til hus her siden i går. Det er kjekt og sterkt å være nordmann her. Vi er utrolig stolte over at lokalbefolkningen så tydelig har satt pris på vårt opphold. Her kan flagget vårt henge høyt, sier Thunes.

En lokal dame kommer springende mot ham og FN-veteranen Helge Revheim, som går rundt og mimrer på gamle tomter.

- Godt voksne mannfolk har grått siden i går

- Velkommen, sier hun og smiler bredt. De klemmer hverandre og trykker hender hardt.

Jeg elsker deg

Etter kransenedleggelsen i dag, hadde FN-soldatene og noen av deres nære familie lunsj på landsbyens lokale hotell. Her møtte også FN-observatøren Annie Henriksen og hennes internasjonale kolleger opp. Henriksen og hennes internasjonale kolleger er nå observatører i Sør-Libanon, men på et annet mandat enn det nordmennene hadde. Henriksen tok ordet:

- Uansett hvor jeg drar i området her, kommer folk løpende bort til meg når de ser det norske flagget på uniformen min. De gir meg en klem og sier de elsker meg. Dere har gjort en fantastisk jobb, sier hun og tørker noen tårer:

- Velkomsten jeg som norsk møter her oppe er helt utrolig. De norske FN-soldatene er dypt savnet fordi de stod last og brast med lokalbefolkningen. Det er helt utrolig hvor mye de setter pris på de 20 årene med nordmenns tilstedeværelse, sier hun.

Minnes sine døde

21 norske soldater mistet livet i løpet av det 20-årige FN-oppdraget. I dag ble de falne mintes med krans og blomster på de stedene hvor soldatene ble drept.

- Det er alltid så fint å komme tilbake hit og se hvor flotte alle bautene er bevert. Jeg er så imponert over libaneserne. I Norge forfaller mange bautaer. Her er det annerledes, og det er noe å tenke på, sier presidenten i FN-veteranenes landsforbund, Odd Helge Olsen.

Sine egne psykologer

Det er tydelig veldig godt å være tilbake. Samtidig som det er vondt å tenke på de som døde, og på de soldatkollegene som det ikke har gått like bra med.

- 30 år etter er det stort sett hyggelig, og det har vært mye tårer og sterke møter. Men de seks månedene vi i førstebataljonen var her nede satte mange spor psykisk. Det kjennes også i dag, av og til. Heldigvis har vi i min tropp hatt et veldig nært vennskap, og vi har støttet hverandre når det har vært tungt. Du kan si vi har vært psykologer hvor hverandre, sier 61-åringen.

FN-veteranforeningen jobber kontinuerlig med å bedre støtteapparatet rundt soldater som har vært ute i krigen. Sjøl er ikke de første FN-soldatene i Libanon spesielt fornøyd med oppfølgningen de fikk. Enda mer frustrerende, ifølge Thunes og FN-veteran Helge Revheim, er at støtteapparatet ennå ikke er tilfredsstillende rundt soldater som har opplevd krig.

- Regjeringen og forsvaret gjør ikke nok. De lover, men det er lite action. Også i dag. De må etablere et bedre apparat, for å ta imot soldatene når de kommer hjem, men kanskje enda viktigere: over tid. Det er mange voksne menn som sliter. Det kan føre til vold i hjemmene, drikking og narkotika. Noen får seg heller ikke jobb, sier Thunes.

Ser seg rundt og tenker

- Det er viktig at dette tas på alvor. Å være i krig er tøft og det er mange som sliter etter at de kommer hjem. Hjemme har folk det så godt, men etter å ha vært her, ser vi at det ikke er noen selvfølge.

TØFT OPPDRAG: Helge Revheim (midten) og Karsten Thunes var i dag tilbake i Ebel es-Saqi for 30-års minnemarkering på FN-dagen. Det ble mange hjertelige og tårevåte møter. Her er det en eldre dame som ønsker å hilse på.
STERKT MØTE: Karsten Thunes (61) var blant de første norske soldatene inn i Sør-Libanon i 1978. Fredag var de tilbake i Ebel es-Saqi for 30-års minnemarkering på FN-dagen, som er i dag.
TILBAKE I SØR-LIBANON: Disse åtte FN-veteranene var blant de første nordmennene som ankom Ebes es-Saqi for 30 år siden, som soldater i den første norske UNIFIL-bataljonen (NORBATT 1). I dag er de igjen på plass i den lille landsbyen: Nils Weido Ørum (60) fra Holmestrand, Per Bakken (52) fra Trondheim, Reidar Melhuus (51) fra Hamar, Vigar Aabrek (75) fra Bergen, Eldar Sandø (55) fra Ålesund, Karsten Thunes (61) fra Haugesund, Helge Revheim (62) fra Kopervik og Knut Johannessen (53) fra Stavsjø.