Godvær på torget

Når borgerskapet nå har overtatt styringen av landet, ville det vært naturlig om 1. mai ble brukt som mønstringsdag for å kreve Arbeiderpartiet tilbake til regjeringskontorene. Slik har det vært før. Men ikke nå. I går nevnte ikke Yngve Hågensen regjeringsspørsmålet med ett eneste ord i sin tale på Youngstorget. Og noe krav om at Bondevik straks må styrtes og Jagland innsettes for å redde land og folk fra alskens ulykker, var ikke i Hågensens tanker.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nå er som kjent heller ikke 1. mai lenger som før. Nå kan vi gå i tog på Internett under egen parole hjemme ved pjolteren. På arbeiderbevegelsens torg i hovedstaden i går, der det så ofte er blitt manet til kamp, var det bra med folk og godt vær. Og Hågensen var i godt lune. Det var først etter talen, da journalistene spurte ham om lønnsoppgjøret i offentlig sektor, at han skrudde opp sin egen temperatur og brukte sterke ord for å advare regjeringen. Men så pass må en LO-leder koste på seg på en tidligere kampdag. Kjell Magne Bondevik fikk ingen stormvarsler fra Youngstorget i går. Tvert imot fikk han ros for ryddighet i etterutdanningssaken.

  • Så er da situasjonen også mer enn paradoksal. Hågensen kunne skryte av det beste lønnsoppgjøret i privat sektor i 90-åra. Da blir det liksom ikke noe futt i angrepene på de høye lederlønningene heller. Motparten har jo gått med på de store lønnstilleggene. Antakelig er lederlønningene en medvirkende årsak til det gode oppgjøret for LOs medlemmer. De vanvittige tilleggene til Tønseth & co. har svekket arbeidsgivernes motstandskraft under forhandlingene. NHO har sine egne å takke. Det er nok det som bekymrer Karl Glad aller mest for tida.
  • Men oppgjøret i offentlig sektor gjenstår, og i går var lærere og sykepleiere møtt tallrikt opp på Youngstorget, selv om de ikke er LO-medlemmer. Blir det konflikt i år, kommer den i offentlig sektor, og mest sannsynlig blant grupper som ikke er med i LO. Da kan solidariteten bli stilt på hard prøve. Også forhandlingsleder Erik Bartnes i Kommunenes Sentralforbund, senterpartist og mannen med årets skambud, sto breiføtt og traust i fremste rekke på Youngstorget i går. Hans sjef er Hågensens partifelle Halvdan Skard. Arbeiderpartiet er et stort parti, og Norge et lite land.
  • Hvis regjeringen strammer inn etter lønnsoppgjøret, blir det ifølge Hågensen et helvete. Nå er jo det et noe diffust begrep i våre dager, men Hågensen mente vel å si at hvis Gudmund Restad kommer drassende med avgiftsøkninger på forbruksvarer eller skatteøkninger for folk flest, da blir det bråk. Men kritikken mot all slags innstramming rimer ikke, fordi både Jagland og Hågensen mener regjeringen har kjørt med for slakke tøyler helt siden i høst. Hågensen selv tok til orde for hardere kapitalbeskatning i går. Men hva skjer hvis jordbruksoppgjøret ender med store prisøkninger på matvarer? Det er jamgodt med mange slags avgifter. Kan LO motsette seg at bøndene får et minst like godt oppgjør som andre i år når de vitterlig har sakket akterut?
  • I pakt med årets slagord om kjennskap og vennskap, viet Hågensen mye av sin tale i går til internasjonal solidaritet. Det har han all ære av. Men den som holdt gårsdagens beste tale over dette temaet, var Oslos nye biskop Gunnar Stålsett. Det våger jeg å påstå etter å ha hørt ham i Kampen kirke i går formiddag. Ikke er jeg ekspert på området, men antakelig var det første gangen en prest ble møtt med klappsalver fra menigheten straks han hadde sagt amen og avsluttet prekenen. Mye folk hadde møtt opp for å høre på Stålsett. Han øynet bare to håp i kampen mot en globalisering på kapitalens premisser: Kirken og fagbevegelsen. Stålsett tok også avstand fra de kreftene som vil holde Kirken unna samfunnsspørsmål. Det skal vi nok få merke.
  • Stålsett blir spennende å følge framover. Kanskje Kirken blir det også, selv om det i tilfelle skjer mot Kjell Magnes og Valgerds vilje. Også det er ett av mange paradokser i vår tid.